- Trengs mer rettferdige soner for gras og korn
Lars Opsal jr fra Hedmark Bondelag tok på årsmøtet i Norges Bondelag opp faren for «ekstremkanalisering», og behovet for arealtilskudd for grovfôrproduksjon i sone 1 og 3, der hvor det ikke er mulig å produsere korn.
Lars Opsal jr, nestleder i Hedmark Bondelag
Opsal jr tok også opp tilsvarende problematikk for korn i sone 5.
Slik systemet er lagt opp nå, legger det til rette for å dyrke feil vekst på feil jord. Dette bør være et viktig tema fram mot neste jordbruksoppgjør, framholdt Opsal jr.
Her følger hele innlegget til Opsal jr:
Årsmøte – ordførere!
Vi har i flere år diskutert effekten av re-kanalisering, der vi har sett at grovfôr og storfeproduksjonen har spist seg inn på kornområdene. Men i de par siste jordbruksoppgjørene har partene vært enig om at dette må det gjøres noe med, og vi fikk i årets oppgjør en høyst nødvendig styrking av kornøkonomien.
Fra Hedmark er vi imidlertid bekymret for om pendelen nå svinger kraftig denne andre veien. Vi er selvsagt ikke imot kanaliseringspolitikken – den har vært, og er, et meget viktig bidrag til landbruk over hele landet. Vi ser imidlertid at vi nå er i ferd med å få det vi kan kalle «ekstrem kanalisering». AK-sone problematikken har alltid vært livlig diskutert blant bønder, men det har tross alt vært en viss logikk i inndelingen, og størrelsen på satser har gjort at «urettferdigheter» har vært til å leve med.
Endringer i de to siste jordbruksoppgjørene, slår svært negativt ut for et bruk i øvre deler av Ringsaker, 5-600 moh, uten mulighet for korndyrking, med 30 årskuer og fullt påsett, kontra tilsvarende bruk i sone 5 f.eks. i Østerdalen med samme forutsetninger. Her viser regnestykket bak meg at forskjellen er kr. 110.000!
Disse to brukene skal blant annet «konkurrere» med den samme melkekvoteprisen!
Dette var ett eksempel. Vi ser noe av samme effekten på korn. Et kornareal i Sør-Østerdal, som er velegnet for kornproduksjon, har nå nesten kr. 50 i mindre AK tilskudd enn et kornbruk ved Trondheimsfjorden. Ekstremkanaliseringa slår ekstra sterkt inn i år, når korn i sone 1-3-4 får et AK-tillegg på kr. 33, mens sone 5 ikke får noen økning. Motsatt skjer dette med grovfor i sone 1 som sakker ytterligere akterut, når de andre sonene styrkes i årets oppgjør.
Poenget med disse eksemplene, er at dette kan føre til at vi ikke får brukt vår begrensede jordbruksarealer på en mest mulig effektiv måte, og vil på sikt kunne føre til at arealer går ut av drift!
Ekstremkanaliseringen gir incitamenter til å dyrke feil vekst på feil jord! Dette fører samlet sett til svakere samfunnsnytte, og i verste fall svekket sjølforsyning.
Dette er forskjeller vi må sette fokus på, og gjøre noe med i neste jordbruksoppgjør!
Opsal jrs regneeksempel:
Opsal jr fikk raskt støtte fra salen. Leder Sigurd Enger i Akershus Bondelag og leder Kristina Hegge i Oppland Bondelag repliserte at dette er en sak som må prioriteres høyt. Hegge mente at dataverktøy (GIS) kan brukes for å få et mer treffsikkert og retterdig system.
Også Kristian Bleken fra Oppland og Ole-Kristian Bergerud fra Østfold holdt innlegg om soneproblematikk.