Store forventninger til styrket tollvern – livsviktig for Innlandet!
Bondelaget har store forventinger til at Regjeringen styrker tollvernet når statsbudsjettet legges fram i morgen. Det er ikke minst på bakgrunn av vedtaket fra juni i år, da regjeringspartiene sammen med SV fikk flertall for revidert budsjett.
Vedtaket fra Stortinget:
Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.
Importvernet gjør det mulig å produsere den maten vi kan produsere i Norge. Det er viktig for et landbruk over hele landet. Vi må styrke importvernet, det bidrar til å sikre forbruker godt utvalg av norsk mat i butikk. Alle industrialiserte land og mange utviklingsland har et importvern.
– Tollvernet er helt avgjørende for jordbruksproduksjonen i Innlandet. Vi må ha en god beskyttelse for de norske varene. I Innlandet bidrar vi med en vesentlig del av norsk matproduksjon, som er en viktig del av beredskapen i en krisesituasjon. Vi må verne om vår egen matproduksjon for å sikre at vi har mat på bordet også dersom det kniper, sier leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems.
Bondelaget forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra juni i år om at det skal innføres prosenttoll på enkelte produkter som en start. Dette var en viktig seier, både for landbruket og SV som framforhandlet denne saken.
Styrket toll og økt pris henger IKKE direkte sammen.
Tall fra SSB viser at de importerte jordbruksvarene har økt mer i pris enn de norskproduserte jordbruksvarene de siste 12 mnd.
– I den situasjonen vi står i nå ville ikke styrket toll ha ført til ytterligere økte matpriser, eller endret de prisjusteringene/kutta som er gjort på storfekjøtt, sier Gjems.
Faktisk så ser vi at de importerte jordbruksvarene har økt mer i pris (11,1%) enn de norske jordbruksvarene (8,4%) de siste 12 mnd, ifølge tall fra SSB
– Vi ser også fra da den kjente ostetollen ble innført, at det ikke hadde noen særlig påvirkning på pris i butikk. Det er altså ingen direkte sammenheng mellom styrket toll, og økt pris. Det handler om å skape et mulighetsrom og ha et sterkt landbruk over hele landet. Det er den langsiktige gevinsten og trygghet for langsiktig prisutvikling jordbruket trenger, fastholder Gjems.
Norsk sunn, trygg og bærekraftig mat, samt ringvirkninger
Bondelagslederen sier at Norge og Innlandet har de beste forutsetningene for å produsere sunn, trygg og bærekraftig mat til den norske befolkningen.
– Landbruket er helt avhengig av at forbrukeren velger de norskproduserte varene, og tar de med seg hjem fra butikken. Og pris er viktig, men den prisen forbruker betaler i butikk er lite gjenkjennbar for bonden. Bonden kan ikke være det eneste leddet i verdikjeden for mat, som ikke kan ta ut økte priser for å dekke sine kostnader.
Det er også viktig å huske på at landbruket er den største landbaserte industrien i Norge.
Rundt 80.000 arbeidsplasser spredt over hele landet er knyttet direkte til landbasert matproduksjon. Landbruket har en omsetning på 160 milliarder kroner årlig.
- Under pandemien økte forbruket av norsk mat, og det viser at det er et markedspotensial for norsk produksjon. Forbrukeren ønsker norsk mat. I tillegg viser erfaringene fra pandemien, krigen i Ukraina og mer tørke og flom rundt i verden at internasjonale markeder for mat raskt kan bli mer lukket. Det er et samfunnsansvar å opprettholde produksjon og bruk av våre egne jordressurser, sier bondelagslederen.
