Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag

På ettermiddagen 06.05.2021 var bruddet klart:

- Avstanden er aldeles for stor mellom regjeringas virkelighetsforståelse og det inntekstløftet vi mener er helt nødvendig. De kommer oss ikke i møte, og da har vi ikke annet valg enn å bryte, sier Gjems.

Hun mener derimot at regjeringa har hatt et helt klart valg: 

- Det Erna Solberg og Olaug Bollestad sto overfor var et vesentlig vegvalg for det norske samfunnet: Skal norsk matproduksjon med landbruk i hele landet sakte strupes og forvitre, eller skal vi i Norge også i framtida være mest mulig sjølforsynt med mat. Med møkkatilbudet de ga oss, gikk de for det første. Dette er en vaksine MOT ungdommelig satsing i landbruket, sier Gjems.

Det ble brudd fordi Regjeringas tilbud:

  • Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor 
  • Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om 
  • Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift 
  • Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk 

Gjems er usikker på om regjeringa virkelig ser konsekvensene.

- Forstår de ikke alvoret i det vi roper ut om? Eller vil de ikke høre? spør Gjems.

Hun er sterkt bekymret for virkelighetsforståelsen til statsministeren. 

- Underveis i forhandlingene hører vi at Erna Solberg i Stortingets diskusjon om kriseberedskap snakket om at vi må klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise. Dette gjør meg rett og slett sjokkert, sier Gjems, og legger til: 

- Vi forsøker å formidle at bønder føler en sterk forpliktelse gjennom vårt samfunnsoppdrag. Men vi kan ikke betale regninger med applaus og vennlige klapp på skuldra. Vi har dessverre ikke mer å gå på. Gårdsdrift må være til å leve av, og med muligheter for å kombinere med hverdags- og familieliv. Presset er så stort, og flere og flere må ha en annen jobb i tillegg til gårdsdrift, slik at gårdsdrift i stadig større grad skal foregå utenpå. Dette er ikke bærekraftig, sier Gjems.

Nettopp derfor advarer hun mot konsekvensene for rekrutteringa.

- Vi trenger å ruste landbruket for framtida. Et skikkelig inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres, og en investeringspakke er helt nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift. Det var det ikke mulig å få til med regjeringas tilbud, sier Gjems. 

Jordbruket leverte et krav som ville føre landbruket i en annen retning enn den regjeringa har ført de siste årene. Det handler om å ta grep for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda og være til stede over hele landet. Det trengs et helt nødvendig inntekstløft som et første steg på veien for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket.

- Det er et voldsomt trøkk blant bøndene, som synliggjør dette behovet, sier Gjems. 

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2021.    

- Tilbudet viser manglende vilje til å følge opp Stortingets politikk om at inntektene til bønder skal nærme seg andre grupper, og ha et landbruk over hele landet, avslutter Gjems.

Fakta: dette er jordbruksforhandlingene 

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
  • Jordbrukets krav var på 2 114 millioner kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke for overgang til løsdrift for storfe, på 450 millioner kroner for 2022. 
  • Regjeringa svarte med et tilbud på 962 millioner kroner. 
  • Når partene ikke kommer til enighet, er det opp til Stortinget og vedta jordbruksavtale.