Overproduksjon - en tukling med markedsmuligheter
Trond Ellingsbø holdt i dag sin siste årsmøtetale som fylkesleder, fortsatt like framoverlendt som før. Jeg har store ambisjoner på deres og næringas vegne sa han. Men vi må stå sammen.
Det er nok mange av de samme utfordringene vi hadde for 10 år sida som er aktuelle i dag. Bondens inntekts- og markedsmuligheter, tollvern og kampen for velferdsordninge. Vi har oppnådd resultater, men kampen fortsetter på nye arenaer og med nye personer, sa Trond Ellingsbø i leders tale til årsmøtet som startet på Skeikampen i dag.
100 delegater og gjester er på plass, og applausen etter leders tale, vitnet om at Tronds ord ble godt mottatt.
Nå har det seg slik at dette er den siste tala jeg holder som leder i Oppland Bondelag. Endelig sier mange av dere og dere har rett. Jeg skal ikke bruke denne talen til en oppramsing av ting som har skjedd de siste 9-10 årene, heller ikke til å fortelle om mine egne opplevelser. Slik sett mener jeg at det er organisasjonen, sakene og hva vi oppnår som er viktig og ikke vi som enkeltpersoner. Jeg satt og bladde igjennom en del av de årsmøtetalene jeg har holdt, og det er nok mange av de samme utfordringene vi drev med for 10 år sia som er like aktuelle i dag. Det er bondens inntekts- og markedsmuligheter, tollvern og kampen for velferdsordninger. Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke har oppnådd resultater, men at kampen fortsetter på nye arenaer og med nye personer. Dere vet selvsagt like godt som jeg at landbruket er en langsiktig næring og stadig nye politikere som skal markere seg og sette sitt preg på utviklingen er en kjempeutfordring. Det er kostbart for oss i næringen å være med på politikeres mer eller mindre vellykka prosjekter, eller i verste falle eksperimenter uten at det er foretatt konsekvensvurderinger i forkant.
Alt henger sammen med alt
Sammenhenger – det at alt henger sammen med alt - er et uttrykk jeg har brukt veldig mye og jeg kommer ikke til å slutte å bruke det heller. Ingen plass er dette så viktig som i det vi driver med. Vi opplever til stadighet at grunnpilarene som hele politikken er tufta på, er under angrep fra forskjellige hold. Vi opplevde det helt konkret i forslaget til jordbruksmelding i fjor, men også i diskusjoner ellers. At dette også frontes fra representanter fra næringa, er etter min oppfatning bare å helle bensin på bålet og er med på å gi ny ammunisjon til våre regjerende politikere som mener at alt i landbrukspolitikken er feil. De tar disse utsagnene fra våre egne som en bekreftelse på eget syn. Vi må ikke gi våre politikere eller de som ikke ønsker landbruksnæringa vel, slike lissepasninger.
Vi har brukt mye energi på å slåss mot de som styrer politikken. I rettferdighetens navn skal det sies at det sittende politiske regime har lært en god del i de årene de har sittet med makten. I tillegg har de heldigvis også blitt sterkt styrt av stortingsflertallet, og de mest ekstreme forslagene har blitt stemt ned. I valgkampen sist høst var mange av disse forslagene tonet ned eller helt fraværende. Selv om vi har sett denne utviklingen, ligger nok politikken og ideologien fast og kan lett hentes frem hvis det politiske flertallet endres. Vi ser også tendenser til at departementene nå prøver å utøve en politikk som trosser stortingsflertallet, særlig på forskriftsnivå. Dette er en farlig utvikling og er vanskelig å styre. Vi har uttalelser fra statsråder og faktisk lovforslag som legger til rette for mer makt til enkeltdepartementer. Dette er en demokratisk utfordring som vi må følge tett.
Vi kommer etter all sannsynlighet til å beholde denne regjeringen i 3 år til. Så blir det store spørsmålet: Hvilken strategi velger vi da?? If you can not beat them - join them! Vi ser at det stadig plukkes av våre rammevilkår. Særlig bekymringsfullt er dette på tollvern. Selv små innrømmelser her får store konsekvenser for oss og dette skjer oftere og oftere. Kampen i markedet er stadig mer krevende, og når viljen fra våre myndigheter til å ivareta norske interesser er fullstendig fraværende, er og blir dette en stor utfordring for næringa.
Overproduksjon - et resultat av tukling med markedsmulighetene
Det er selvsagt en utfordring med overproduksjon, og vi må finne tiltak for å få bedre markedsbalanse i flere produksjoner, sa Trond. Jeg husker likevel ett av de aller første landbruksrpolitiske møtene jeg var på. Landbruksminister Finn T. Isaksen (1983-1985) var på Klones i Vågå med fullt hus. En mot-debattant gjorde overproduksjonen til et hovedtema og brukte det i en harselas over hvor mislykka landbrukspolitikken var. Svaret fra Isaksen husker jeg fortsatt: Isaksen takka hver dag for at et Norge, opp mot isbreer og steinurer, med vår lange kalde vinter, var i stand til å produsere så mye menneskeføde. Det burde vi alle huske. Det er tukling med våre markeder gjennom mer frislepp på toll som skaper overproduksjon
En trygg og ærlig matproduksjon - er det ønskelig at vi skal være billigst?
Hva bør vi gjøre? Skulle vi ikke invitere landbrukspolitikerne på Stortinget til en dialog med oss i næringen på hva vi kan bli gode eller best på i Norge. Vi og våre politikere kan lett bli enige om at vi aldri blir best på produksjon av varmeelskende planter. Vi blir aldri best på lang vekstsesong. Med vårt lønns- og kostnadsnivå blir vi aldri billigst. Med vår restriktive holdning til GMO og vår innsats for god plante- og dyrehelse, så blir vi ikke billige der heller. OG - er det ønskelig??
Da må det være mye bedre å perfeksjonere oss på det vi er og kan bli enda bedre på. Det er ikke minst på dette med renhet og trygghet særlig rettet mot nettopp den unike dyre- og plantehelsa vi har. Lite antibiotikabruk som virkelig er på dagsorden i hele verden. Et klima som effektivt hindrer bakterier og sykdommer å overvintre. En trygg og ærlig matproduksjon som forbrukeren virkelig kan stole på. Dette bør være en fordel som politikerne helt klart burde se og gripe fatt i, spesielt med tanke på folkehelsen. Vi har veldig lett for å bli med på politikerens retorikk og la dem legge premissene for hva vi skal bruke energien på. Tenk om vi i næringa i langt større grad var i stand til å sette dagsorden i stedet for hele tiden å forsvare oss mot de politiske forsøkene på å reformere oss mot noe de selv ikke forstår konsekvensene av. For oss er det slik at det hjelper lite å ha rett, hvis vi ikke får rett!
Utfordre politikerne
Dette er bare et spedt forsøk på å komme med et forslag som vi kan utfordre styrende politikere på. Det er mange andre gode saker også, men det blir det dere som skal komme med. Vi må bli mye flinkere til å gi utfordringer, komme med forslag selv som vi muligens også kan fire litt på noe. Hele poenget er at det ikke bare er politikerne som skal sette dagsorden, men i langt større grad vi selv. Så vet jeg selvsagt at dette blir en krevende øvelse, men jeg har sagt det før: selv om jeg gir meg, så kan jeg selvsagt ha ambisjoner på deres vegne. Det koster lite!!
Jeg har brukt mye tid gjennom disse årene på politikere og utøvelsen av deres handverk. Jeg har nok aldri vært helt tilfreds, og det har ikke vært min oppgave heller. I alle årene har vi påpekt at politikerne må sørge for gode rammevilkår for næringa, og vi kommer aldri bort fra at rammevilkårene, som styres politisk, er veldig viktig. Men, når det er sagt så må vi aldri glemme at det er oss selv og hvordan vi drifter våre ressurser, som til slutt er avgjørende for resultatet.
Etikk og moral
Så over til noe som har opptatt meg en god del siste tiden – etikk og moral. Stort sett er det veldig bra, og vi har utrolig mange dyktige næringsutøvere, det er uomtvistelig. Men, og det er alltid et men. Vi representer ei næring som er svært synlig. Og det er mange som mener noe om oss, og vi er avhengig av støtte og positiv omtale. Da hviler det et ekstra ansvar på hver enkelt av oss. Når vi bestemte at etikk og moral skulle være et viktig tema på vårt årsmøte, var det en i styret som sa: prat om moral, moral, moral. Vi merker en liten tendens til at holdningene i næringa vår ikke er gode nok. Vi har merket oss en god del saker siste året som jeg ikke liker. Man skal ikke generalisere her, men noen av disse sakene, om det er dyrevelferd eller omgåelse av lover og regelverk, er de veldig skadelige for hele næringa. Det kan nesten leses ut av salgsstatistikker og om folks oppfatning av landbruket når en del av disse sakene slås stort opp i pressa. Vi har evnen til litt for lett til å finne gode unnskyldninger på hvorfor. Men, det er ingen unnskyldning for å stelle dyr dårlig eller å være uenig i regelverk. Er loven slik, så lever vi etter det. Er de feil eller virker mot sin hensikt, så får vi arbeide for å endre dem. Glem aldri at det er du og de nærmeste rundt deg som er den viktigste innsatsfaktoren på garden og det er du som bærer ansvaret. Vi har en veldig høy oppslutning om landbruket i Norge. Så mye som rundt 90% støtter vår næring. Dette er mye mye høyere enn det vi ser i våre naboland og det er noe vi skal ha med oss fremover og noe av det som skal gi oss gode rammevilkår i fremtiden. Vi må vi ikke skusle bort dette, det har vi ikke råd til.
Rovdyrsitusjonen
Rovdyrsituasjonen jobbes det tett med i Oppland. Kristina Hegge er styrets sterke person på denne saken. I året som har gått har det vært betydelige rovdyrangrep her i fylket. Særlig i Midt-Gudbrandsdal og Toten/Hadeland. Dette er tragiske saker for de det rammer, men også for hele næringen. Det ble mye oppmerksomhet rundt ulven på Hadeland. Det var jo også spesielt at det skjedde i et område der rovdyrproblematikken var relativt ny. Det at angrepet var i et relativt sentralt område var også spesielt. Derfor vart det stor presseoppmerksomhet fra sentralt hold og sentrale politikere ble derfor tvunget ut. Jeg tror vel den konkrete saken endte noenlunde bra, men noen av oss var nok så naive at vi trodde dette også skulle få positive konsekvenser for innsats og erstatning også i andre deler av landet. Det lykkes ikke helt i denne omgangen, så dette må det arbeides mer med.
Det arbeides mye mot/med forvaltningen i Oppland. Her er det et samarbeid mellom organisasjonene. Jeg tror jeg kan våge den påstanden at vi har et godt samarbeid både mot Fylkesmannen og rovviltnemda. Her også er det viktig å klare balansegangen og å ha respekt for hverandres ståsted og ansvarsområder. Det er vel også slik at vi må være flinke til å følge spillereglene. Målet er ikke å bråke mest mulig. Det er resultatet som teller.
Klimadebatten - vi er en del av løsningen
Klimadebatten forsterkes for hvert år. Vi er og må enda sterkere inn i klimadiskusjonen. Rett og slett fordi vi er en del av løsningen. Og ikke minst for det at det er vi som kan levere kunnskap og være med på å få fornuftige, levelige ordninger. Det er nok av de som vil inn å styre utviklingen. Der er det ideologi som styrer og ikke målet om å finne løsninger. Det er spennende å følge det arbeidet som skjer, både på fôrings og avls-sida hos oss nå som gir betydelige reduksjoner i utslippene som vi med stolthet kan presentere for de rundt oss. Selvsagt er klimadebatten også fylt av paradokser. Jeg kan ikke ta alle her og nå, men må nevne et par eksempler. Vi driver faktisk en av de mest klimavennlige matproduksjonene i verden. Og det er provoserende at rødt kjøtt blir gjort til den store synderen, mens flyreisene og sydenturene ikke blir regnet med. Vi skal ta vår del av jobben og ha høye mål, men edruelighet i debatten er nødvendig.
Psykisk helse
Psykisk helse i landbruket er et tema vi er innom med jevne mellomrom, som regel med utgangspunkt i tragiske hendelser. Dette blir ofte krevende og har en tendens til å avta litt i tid. På generelt grunnlag satte Dovre Bondelag dette skikkelig på dagsorden igjen i fjor, og styret mente at dette må det arbeides videre med i hele fylket. Vi har sammen med Dovre tatt denne saken videre og i samarbeid med Lesja/Lesjaskog arbeides det nå med å få saken opp og forankre den i kommunestyrene. Bjørnhild på Dovre har gjort en veldig god jobb for å fronte dette arbeidet. Styret ønsker å følge opp dette arbeidet og utfordrer årsmøtet til et aktivt engasjement i saken, og jeg vil sitere Kong Harald som har sagt: "Vi har alle ei psykisk helse, den går av og til opp og av til ned".
Næringspartiet innfører næringsforbud
I mange år har vi hatt en pågående diskusjon om pelsdyrhold i Norge. I fjor fikk vi et vedtak om bærekraftig utvikling i pelsdyrholdet. Et nytt velferdsprogram som skulle gi den beste velferden for pelsdyr. Dette var bra, men nøyaktig ett år senere, ved Venstres inntreden i regjeringa foreslår de styrt avvikling av hele næringa fra 2025. Dette er nesten uforståelig og særlig at forslaget er signert de som ynder å kalle seg næringsparti. Altså såkalte næringsparti som innfører næringsforbud. Her har populisme og følelser og en spekulasjon i hva som gir flest stemmer ved neste valg vært avgjørende. Vi ser nå at noen politikere forsøker å distansere seg fra overenskomsten, men på meg virker det bare flaut.
Politkerne som Columbus
Gjennom mange år i Bondelaget og andre organisasjoner her jeg møtt utrolig mange flinke, ressurssterke folk. Folk med pågangsmot og humor. Innsatsvilje og framtidstru. Dette er folk som hele tida har gitt meg positivt påfyll og en usvikelig tro på at det vi driver med utgjør en forskjell og er med på å sikre en god utvikling og et fremtidsretta landbruk. Selv om oss med jevne mellomrom møter noen hindringer, i form av ideologiske politikere med stor vilje til å endre uten å vite hva de endrer til eller hvorfor, så overlever vi dette. Disse politikerne minner meg litt om Columbus. Ikke visste han hvor han skulle. Ikke visste han hvor han var og ikke hvor han hadde vært. Vi holder en stø og resultatorientert kurs og så lenge det er en samlet landbruksnæring, så er vi nesten uangripelige.
Grip sjansen og bli med i utformingen av framtidas landbrukspolitikk
Så til dere som skal være med videre. Dere sitter veldig sentralt i utformingen av politikken. Grip sjansen. Dere vil aldri få det helt som dere vil, men å trekke vedtakene så nær som mulig er også en seier. Vær ikke redde for å gå i dialog med folk og organisasjoner dere til vanlig ikke regner med i omgangskretsen. Alle har noe å bidra med og selv om vi er gode kan vi faktisk lære noe, hvis vi vil. Det er artig å gå utenfor komfortsonen iblant. Det vet jeg.
Helt til slutt må jeg takke alle dere tillitsvalgte som står opp og gjør et godt stykke arbeid for Bondelaget. Tillitsvalgte på alle plan. Det er utført veldig mye god arbeid ute i lokallagene. Uten dere er det stopp. Dere utgjør en forskjell og vær klar over det. Takk for samarbeidet til sentrale tillitsvalgte og ansatte i Norges Bondelag. Takk for samarbeidet til politikere i Oppland og ansatte både hos Fylkesmannen og i Fylkeskommunen.
Helt til slutt til våre dyktige ansatte som har gjort det mulig for meg å ha mitt verv. Jorunn, Astrid og Ola. Dere får bare oppfatte det som den trusselen det er, men jeg kommer nok innom i blant.
Takk for meg!