Oppland Bondelag møtte Opplandsbenken på Stortinget under ledermøtet
Alle er enige om at vi må ha bedre beredskap for å takle flom, tørke og andre kriser, men ansvaret er pulverisert og virker kaotisk. Dette inntrykket sitter vi igjen med etter møte med Opplandsbenken på Stortinget i dag.
Lokallagsledere og fylkesstyret brukte høstens ledermøte til å besøke Norges Bondelags hovedkontor og Stortinget.
Møte med Opplandspolitikere på Stortinget
Beredskapstankegang og flomforebygging
Fylkesleder Kristina Hegge innledet møtet med å rose politikerne for å ha bevilget penger til krisepakka etter sommerens tørke, og minnet om at det må rettes sterkere fokus på kriseberedskap framover. 20 000 mål ligger elvenært og flomutsatt i vårt fylke. Her trengs det mer midler til forebygging til NVE og ikke minst vilje til å finne praktiske løsninger for å forebygge flom. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge framfor å reparere, sa hun.
Samtidig må vi ta vårt ansvar for rundballer på avveie. Vi har en jobb å gjøre i egen næring, innrømmet Kristina. Plastproblematikken var et også tema ellers på ledermøtet (se under).
Jon Lerhol supplerte med erfaringer fra elver rundt Vangsmjøsa. Her blir det fjernet masse hvert tredje år og dette gir svært gode gyteforhold for fisken. Når fisken er argumentet for ikke å fjerne løsmasser, viser eksemplet i Vangsmjøsa at dette er helt feil, sa han.
Et annet problem som dukker opp etter flom, er hvem som skal bidra til opprydding i elver og på jorder langs elver etter flom. Dette etterlyste Kristian Hosar fra Skjåk etter at mye matjord ble oversvømt under flommen i Skjåk i høst. Det ser ut som ansvaret er fordelt på for mange og det blir pulverisert, sa han.
Morten Ørsal Johansen var enig i at løsmasser må tas ut, men erkjenner at de ikke har kommet i mål med dette. Det er noe vi må jobbe videre med. Tore Hagebakken innrømmer at vi har en fragmentert stat med sju departement og en del direktorat som alle jobber med hvert sitt felt når det gjelder beredskap og flom. Beredskap må på dagsorden!, sa han. Dette arbeidet er kanskje noe av det vi kan få ut til de nye regionene, mente Venstres Ketil Kjenseth. Vi ønsker en større fleksibilitet på å møte uforutsette hendelser, sa han. Uoversiktligheten mht beredskapsarbeid ble også tatt opp av Bengt Fasteraune. Så her kan vi vel konkludere med at alle er enige om at beredskap er både svært viktig og unødvendig vanskelig.
Beredskap handler også om infrastruktur. Vatningsanlegg gikk for fullt i sommer. Noen var gamle og lite vedlikeholdte og dermed vanskelig å ta i bruk. I Skjåk kunne Eidefoss sette ned nettariffen for vatningsanlegg. Dette var ikke like lett på Toten der Eidsiva har svært mange strømkunder og ikke har mulighet til å sette ned tariffen for enkeltgrupper. Strømregningene for vatninga ble dermed svært høye. Potetbonde Bjørnhild Kihle fikk en prat med Kjenseth etter møtet. Han er leder i energi- og mljøkomiteen på Stortinget, og vil ta med seg innspillene videre.
Like viktig som vatningsanlegg, er nettilgang. Rigmor Aaserud mener landbruket er svært langt framme i forhold til IKT. Da trengs det nettilgang.Og billigere strøm under slike situasjoner som vi har sett i sommer. Det er et paradoks at vi skal bruke energien vår på produksjon av kryptovaluta, mener hun.
Rovdyr
Et møte med Stortingspolitikere fra beitefylket Oppland kommer ikke utenom temaet rovdyr. Rovviltforliket blir ikke fulgt opp, og det har forvoldt store lidelser i beiteprioriterte områder også i år, sa Kristina. Thorstein Hensrud fra Jevnaker refererte til ulven som har herjet i Nordmarka i hele sommer og som ikke ble tatt før 8. oktober. Vi er helt avhengig av utmarksbeite sa han, og spesielt i et år som dette. Tørke og rovdyr gir ingen god sommer, sa han. Morten Ørsal Johansen ønsker seg en gjennomgang og evaluering av rovviltforliket. Kanskje må vi ha et nytt forlik, spør han. Fra opposisjonen kom det tørt at det ikke hjelper med noe nytt forlik. Det forliket vi har må fovaltes.
Marit Strand synes det er vanskelig å forhold seg til Regjeringen. De har nedlagt et næringsforbud i pelsdyrnæringen, de taler med flere tunger i rovviltspørsmålet og de signaliserer kutt i kjøttproduksjonen.
Plastproblemet må vi rydde opp i sjøl
Plast var tema under andre deler av ledermøtet, og her var meldinga klar, både fra fylkeslederen og mange av lokallagslederne: Vi må alle ta vår del av ansvaret. Ingen har full kontroll og alle har et forbedringspotensiale. Det er utrolig ødelggende for næringa og forstyrrer andre saker vi ønsker å fronte, sier Kristina Hegge.
Vi resirkulerer det aller meste av plasten vi bruker i landbruket. Dette er positivt, og det må jobbes for at denne gjenvinninga kan fortsette, sa fylkesstyremedlem Bjørnhild Kihle. Hun sitter i Vassdragsforbundet for Oppland Bondelag og kjenner godt til problematikken rundt plastikk på avveie. I KSL skal vi krysse av for at vi lagrer rundballer flomsikkert. Langs Lågen og andre vassdrag er ikke flomsikkert. Vi må ta høyde for 100-årsflom oftere.
Ingen har full kontroll, og alle har et forbedringspotensiale, sa Anders Formo fra Sel og Vågå Bondelag. Er det ikke tid for plasthenting, får vi lagre det på låven så lenge. Det skal ikke ligge ute!, sa han.
Mye fagkunnskap i Landbrukets Hus
I tillegg til møte på Stortinget, ble ledermøtet holdt i nye Landbrukets Hus. I Landbrukets Hus sitter alle fagfolkene som jobber for medlemmene og for næringa. For lokallagslederne er det godt å få et større innblikk i hva som rører seg på huset. Det ble speeddating med alle avdelinger og noen temaer ble utdypet nærmere med egne foredrag. Klima, regioninndeling, sosiale medier, juridisk hjelp og gjødselvareforskrift er noen av temaene vi har vært innom.
En bonde fra Malawi
Vi hadde også besøk av en bonde fra Malawi. Ingen tvil om at klimaendringer er utfordrende for mange. Indila fra Malawi er en av bøndene som er med i prosjektet Bonde hjelper Bonde som Norges Bondelag har sammen med Utviklingsondet. Hun er for første gang utenfor Malawi og dermed for første gang i Norge. Hun forteller om ting hun har lært i prosjektet. Om viktigheten av vekstskifte og å dyrke flere vekster for å ha flere bein å stå på. Dette gir mat på bordet og skolepenger for barna. 30 andre bønder følger henne og får råd om hva de skal gjøre på egen jord.