Leder med klare tanker om jobben videre!

Leder av Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, trakk opp et grunnleggende viktig historisk tilbakeblikk, som en fot i bakken, under sin årsmøtetale. Men hun vektla tydelig at fokuset er jobben framover!

Det interessante spørsmålet nå er: hvordan skal vi jobbe framover?

Nå får vi sannsynligvis et vedtak om et nytt tallgrunnlag i april. Vi skal jobbe for å få det best mulig, der var vi i gang med politisk arbeid allerede i helga. Så skal vi gjennomføre jordbruksforhandlinger og få et godt oppgjør. Det må mye penger på bordet, og det er ingen tvil om at jobben ikke er gjort sjøl om tallgrunnlaget er på plass. Vi skal ta stilling til fordeling mellom produksjoner, deler av landet, bruksstørrelser og så videre. Og vi skal bygge legitimitet hos folk flest for at det MÅ brukes mye penger for å sikre matforsyninga vår.

Landbruket er ei politisk næring. Jeg mener vi må innrette oss slik at vi får forståelse og medhold ute hos folk flest. Det handler om å følge spilleregler, bygge en solid posisjon og få mest mulig ut av den posisjonen. Det handler om å få gjennomslag i media med både positive og krevende saker, og det handler om relasjoner til viktige personer i politikk og samfunnsliv ellers.

Vi har enormt mye å gjøre framover. Det blir viktig å jobbe målretta, ikke sløse med energien på stridigheter internt. Greit, tallgrunnlag skal vedtas, og forhandlinger skal gjennomføres, så får vi se om det blir lagt nok penger på bordet. Men vi skal også få skikk på rovdyra, håndtere dyrevelferden og dyrevelferdsmeldinga, få vannet til å renne nedi elvene og ikke flomme over, få tak i mer penger til grøfting og til fjøsbygging, passe på at miljøkrav blir rimelige og ikke unødig strenge, sortere potetene riktig, få skikk på utdanninga og kjempe for naturbruk og Blæstad, få tamreinen i Os til å holde seg innafor lovlig område, ikke utafor, …. synliggjøre alle de flotte resultatene av arbeidet vi legger ned, bevisstgjøre forbrukere til å kjøpe varene våre og mye mye mer.

Det er bare å brette opp ermene! 

Les hele leders årsmøtetale under relaterte filer.

Landbruk og beredskap

Beredskap er den store overskriften om dagen, innledet 1. nestleder i styret i Norges Bondelag Egil Chr. Hoen og viste fram et bilde fra Passvik ved grensa til Russland til årsmøtesalen.

Han viste til et krevende verdensbilde med pandemi, kriger, presidentvalg i USA, bondeopprør i Europa, og ikke minst klimaendringer.

- Verdenspolitikken kan berøre hver enkelt gård, sa Hoen.

Han viste til hvor viktig forhandlingsinstituttet er for bønder i Norge.  

- Vi har et system hvor vi kan snakke med politikere direkte, det skal vi verne om. Så må vi naturligvis gi beskjed om hva vi mener, men vi må ha god dialog, sa Hoen.

Han frykter at fjorårets utfordrende værsesong blir mer normalen enn unntaket, og at næringa må i enda større grad tilpasse seg klimaendringer.

- Her må vi jobbe målrettet for å redusere klimaavtrykket. Vi må vise at vi gjør en innsats, skal vi gjennomføre samfunnsoppdraget og ha legitimitet for tilskudd, understreket Hoen.

Henger etter – prisgitt politikken

Kostnadene kommer først og tilskuddene i etterkant, ergo henger næringa hele tiden i etterkant.

- Vi må ha trykk på å få gjort noe med likviditetsutfordringene. Inntektsgapet skal tettes, vi er på overtid, sa Hoen.

Nå har Stortingsmeldinga for tallgrunnlag, inntektsopptrapping og selvforsyninga kommet, vi har fått planforslag fra regjeringa.

- Vi vet faktisk ikke om vi har klart et tallgrunnlag før årets forhandlinger, men hele Bondelaget må trykke på og få dette på plass i vår, oppfordret Hoen årsmøteforsamlingen.

Hoen sier at det er gode intensjoner om økt selvforsyning i meldingen, men Bondelaget mener at det er lite konkrete virkemidler og ny politikk for økt selvforsyningen i planen. Hoen understeker at det nå handler om politiske avgjørelser.

- Hva er det politiske handlingsrommet og ønske, vi er prisgitt det politiske, minnet Hoen om.

- Må formidle stolthet!

Hoen var tydelig på at bønder ikke skal ut i gatene som mange andre plasser i Europa.

- Vi skal markere, men vi skal markere på en måte som gjør at vi blir lyttet til av politikere og folk flest, poengterte Hoen.

Han oppfordre alle tillitsvalgte til å være med på Bondelagets markeringer i sosiale medier og mot lokale politikere – for å øke forståelsen for viktigheten av norsk mat!

Hoen har nylig vært på besøk i England og deltatt under bondagsårsmøte der, hvor han viser til at det var en enorm pressedekning og langt mer stolthet å kjenne på fra matprodusentene.

Vi må lære av blant andre britene, vi må bli flinkere til å vise stolthet ved å være matprodusent i Norge. Vi må bli flinkere til å formidle hvor gode vi er, sa Hoen med store stolte ord.