Kostråd og forsvar på agendaen under årsmøtet

Ifølge NNR, som legger føringer for norske kostråd, kan vi spise mer godteri og kaker enn leverpostei og kokt skinke, forstå det den som kan, sier Trine Thorkildsen, fagsjef ernæring, bærekraft og dyrevelferd i MatPrat – Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Hun holdt innlegg under årsmøtet i Innlandet Bondelag om hvordan de har jobbet med å forstå de nordiske kostrådsanbefalingene som skal danne grunnlag for nye norske kostråd.

- Kostråd er også viktig fordi det legger grunnleggende premiss og påvirker produksjonen av norsk mat, sier fagsjefen.

- Pølse og biff behandles likt

Fagsjefen forteller at MatPrat har hatt tett dialog med ulike aktører, og at de ikke forstår hvordan det nordiske bakgrunnsmaterialet har legitimitet.

- Vi savner svar på hvilke metoder, vitenskap og systematikk rådene i dette arbeidet er bygget på. Omsettingen av kunnskap til konkrete råd må være etterrettelig og transparente, det opplever ikke vi at det er i dag, sier Thorkildsen. 

Hun sier at MatPrat opplever de nordiske rådene som å være drevet av flere faktorer enn de rent faglige.  Hun etterlyser blant annet at rådene knyttet til rødt kjøtt har anbefaling i form av et intervall, og ikke en absolutt grense. Dette fordi de mener det er svake og sprikende forskningsresultater når det gjelder rødt kjøtt og kobling til sykdom.

- I tillegg er det enkelte av studiene som NNR baserer seg på som ikke skiller mellom pølse og biff, og det er ganske sannsynlig at de ulike produktene har ulik effekt på helsa vår. En intervallanbefaling ville bedre gjenspeilet usikkerheten som ligger i NNR sitt fagunderlag, uttaler Thorkildsen

Se presentasjonen av fagsjef i MatPrat under relaterte filer.

Overalt alltid - kortreist beredskap

Nestleder for HV05, Major Joakim Meyer, fortalte at Heimevernet har samme ansvarsområde som statsforvaltere og politimesterne.  

- Det er viktig for at vi skal høre og jobbe sammen. Hvordan vi klarer å snakke og virke sammen er grunnleggende viktig for beredskapen, sa Meyer.

Han påpekte at dagens verdensbilde naturligvis påvirker tankesettet nå, og at ikke minst Heimevernet også er en viktig del av Forsvaret. Han viste til den kritiske situasjonen i Ukraina, både når det gjelder landbruk og forsvar.

- Heimevernet har et nettverk som er overalt, og i tillegg til de mer kjente oppgavene som å forsvare Norge og allierte, og støtte det sivile Norge, driver vi blant annet også med overvåkning og etterretning. Vi er ikke spydspissen i Forsvaret, men vi har god kompetanse og er gode til å kjenne og ta vare på nærmiljøene, sa Meyer.

Han understreket at det er svært viktig at alle parter samvirker for å sikre at ressursene blir brukt på en best mulig måte. Meyer sa også at den store styrken til HV er livs- og yrkeserfaringen, og at bonden, læreren, sykepleieren, advokaten og annen kompetanse gjør at HV løser ting på en noe annerledes måte, kontra de med militær kunnskap.

Han understeker at landbruket er svært viktig for totalberedskapen, både med hensyn til blant annet mat og maskiner.

Jeg er ikke veldig bekymret dersom Norge havner i krise og krig, for vi har utrolig mye bra ressurser, men vi må tenke beredskap og samvirke godt, sa majoren.

Bondelaget satser på at Heimevernet og landbruk vil ha dette til felles i framtida også - OVERALT ALLTID!