Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag

I dag la regjeringen fram sin klimamelding der de presenterer tiltak og virkemidler for å innfri klimamålet for ikke-kvotepliktig sektor mot 2030. Jordbruk faller inn under denne sektoren sammen med transport, avfall og bygg.

Fra før har jordbruket inngått en klimaavtale med regjeringen, der partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030.
Som følge av denne forpliktende avtalen, har et samlet jordbruk blitt enige om en plan for hvordan målene i avtalen skal nås. Denne planen ble vedtatt 3. april 2020.

Leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag lyttet til pressekonferansen der regjeringen la fram sin stortingsmelding om klima. På pressekonferansen viste statsrådene Sveinung Rotevatn og Kjell Ingolf Ropstad aktivt til jordbrukets klimaplan, og Ropstad uttalte at han både var stolt av avtalen med jordbruket og ville gi honnør til jordbruket for at næringa har vært offensiv og laget en klimaplan.
Gjems sier hun blir usikker på regjeringens intensjoner når hun sammenholder uttalelsene og det som står i planen, og synes det bærer preg av dobbeltkommunikasjon.

- Først roser de landbrukets klimaplan på pressekonferansen, og så ser vi at de i teksten ikke har full tiltro til tiltakene våre, sier Gjems.

- Det er veldig bra at de legger planen vår til grunn. Det er vi glade for. Men slik de formulerer seg i selve klimameldinga, blir vi veldig usikre på om de deler våre ambisjoner på en klimaomstilling i landbruket, slik som landbrukets klimaplan viser er fullt mulig, utdyper hun.

Hun viser blant annet til følgende formulering i regjeringens klimamelding:
«Av tiltak som i dag kan godskrivast jordbruket i utsleppsrekneskapen, kan jordbruket sjølv, ifølgje Klimakur og Klimaplanen til landbruket, kutte om lag 600 000–900 000 tonn CO2-ekvivalentar i perioden 2021–2030. Desse tala tyder på at det arbeidet regjeringa gjer med kosthald og matsvinn trengst i tillegg for å oppnå måltalet i avtalen med jordbruket.»

- Selv om de voldsomme kostholdstiltakene som ble foreslått i Klimakur-rapporten er utelatt, kan dette tyde på at regjeringen holder fast på at betydelige utslipp skal kuttes gjennom kostholdsendringer og dermed redusert norsk matproduksjon. Det er unødvendige tiltak for å nå næringas klimaforpliktelser, og det overrasker oss at de tenker på denne måten. I realiteten snakker de ned de tiltakene som vi har lagt opp til, sier Gjems.

Hun viser til at det i klimaavtalen ligger en aksept for å jobbe med løsninger som ikke kan bokføres i utslippsregnskapet i dag. Dette er ikke hensyntatt i regjeringens klimamelding.

-  Vi har mulighet til å utvikle oss som en spydspiss med verdens mest klimavennlige landbruk, men det gis ingen signaler i den retning. Vi ønsker at de skal bygge opp rundt våre offensive og innovative planer for tiltak på gården, legger Gjems til.

Trenger positive, økonomiske virkemidler

Gjems er også skuffet over at klimameldingen mangler økonomiske tiltak for å støtte opp om grepene som landbruket skal gjøre.

-    Vi i jordbruket er i gang med et omfattende arbeid, men vi trenger virkemidler. Der må staten ta en aktiv rolle og bevilge øremerkede midler, utenom jordbruksavtalen. Senest i forbindelse med statsbudsjettet viste vi hva vi kan få til med virkemidler for teknologiutvikling, støtte gjennom Enova og incentiver for bonden til å investere i klimatiltak gjennom et klimafond, sier Gjems, og legger til:

- Det er ikke gratis å omstille seg for en bedre framtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere trenger næringa positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldinga. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Gjems.

Vil utrede avgifter

I meldingen vil regjeringen utrede en avgiftsbelegging av mineralgjødsel. Det reagerer Gjems på.

- Klimaavtalen mellom landbruket og regjeringen slår fast at avgifter ikke skal brukes så lenge avtalen følger opp av partene. Vi stiller oss derfor uforstående til at regjeringen så raskt vil ha en ny utredning av avgift på mineralgjødsel, den er tidligere utredet som lite treffsikker. Avgiftsspørsmålet er gjennom klimaavtalen med regjeringen avklart, sier Elisabeth Gjems.

Meldingen skal etter planen behandles av Stortinget i løpet av våren.