Vi har sterke og levende seter/støls-miljøer i Valdres, Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen. Her er det mange som holder setrene i hevd ved å ta med kyr og geiter til fjells og mjølke og stelle dem der flere uker om sommeren. Også andre deler av fylket har levende setertradisjoner, slik som i allmenningene på Hedmarken, både i Løten, Stange og Vang og på Totenåsen, på Hadeland og i Land.

Værbitt tømmer med arbeidsklær og støvler - aktiv seterdrift! Foto: Elisabeth Gjems

 

Setra var og er en viktig del av ressursgrunnlaget på mjølkeproduksjonsbruket. Dyra nyttiggjør seg av gras og urter i utmarka, mens dyrka areal blir høsta til vinterfôr. Tradisjonelt ble mjølka tatt vare på gjennom ysting og kinning, og gjerne solgt til fjellturister. Det er fremdeles mange som kombinerer setring og salg og/eller turisme, mens mye av mjølka hentes også av mjølkebilen innover i fjellet. I dag har budeia tilgang på mjølkemaskin, men selve mjølkinga foregår i alt fra de gamle seterfjøsene til større fellesfjøs med mjølkegrav. Siste nytt er at seterbrukerne tar med seg roboten fra fjøset og opp på setra – for første gang i Norge skjedde det hos Georg Heiberg og Ragnhild Gjermshus på Måsetra i Vang nå i år.

 

Ragnhild Gjermshus og Georg Heiberg i Vang ved Hamar flytter mjølkeroboten til seters om sommeren. Foto: Elisabeth Gjems

På UNESCOs liste?

Foreningen Norsk seterkultur arbeider for at seterkulturen skal innlemmes på UNESCOs liste over immatriell kulturarv, og har engasjert Rådhuset Vingelen i arbeidet med søknaden. Innlandet Bondelag støtter dette initiativet. Vi ser at antallet som setrer er fallende, og det er en stor verdi å bevare setring som en aktiv del av landbruket også i framtida, sier fylkesleder Elisabeth Gjems som nettopp har besøkt flere av setrene. En UNESCO-status vil gjøre at også myndighetene får øynene opp for seterkulturen, og vil se nærmere på hva truslene mot seterdrifta er. Fra vår side vil vi peke på inntektsmulighetene for mjølkeprodusentene, og at gårdene får økonomi til å omstille seg til løsdrift uten at de må øke produksjonen utover det ressursgrunnlaget de har på gården, sier hun.

 

Seterfylke nummer 1

Innlandet har flest setre/støler i drift i landet. Derfor kan vi kalle oss for Seterfylket nummer 1!

Og når vi tar med at vi også er det fylket som har flest dyr på utmarksbeitet, OG størst på poteter og storfekjøttproudksjon, og nest størst på korn og tredjestørst på mjølkeproduksjon, sier det svært mye om mangfoldet i vårt langstrakte fylke:

Innlandet - Matregion nummer 1!

 

Stimulerer til seterdrift med melkeproduksjon

Seterdrift stimuleres økonomisk med midler over jordbruksoppgjøret. Og nytt fra i år er at kravet til å få setertilskudd er på fire uker seterdrift.

Seterdrift i Vestre Slidre. Foto: Stig Horsberg, Statsforvalteren i Innlandet