Innlandet Bondelaget inviterte til åpent folkemøte for å sette landbruk og beredskap på agendaen blant folk flest, og til å starte beredskapsballet var Lars Os invitert.

- Landbruket er den viktigste næringa i Norge!NRK-journalist og bonde Lars Os snakket om landbruket i USA og Innlandet.

Oppsummerte NRK journalisten, da han sørget for en tjuvstart av folkemøte i kantina på Terningen Arena. Med helnorsk bakt potet med tilbehør fikk tilhørere både smak og kunnskap om viktigheten av landbruket i Innlandet og Norge. Den tidligere NRK korrespondenten i USA er nå også bonde i Os i Østerdalen, han fortalte om sine opplevelser av landbruket i USA.

- Amerikanerne har lært meg å være stolt av å være fra bygda og være bonde, vi lager tross alt mat, sa Os.

For selv om det er store utfordringer for landbruket, var Os opptatt av at bønder må være positive, løsningsorientert og bygge stolthet.

Innlandet er mat- og beredskapsregion nr. 1

Beredskapsminister Emilie Enger Mehl sørget for åpningsinnlegget på storscena i salen, hvor rundt 250 tilhørere hadde tatt turen til det åpne møtet. Det var bønder, politikere og andre som er opptatt av landbrukets rolle knyttet til totalberedskapen.
Hun stadfestet at Innlandet ikke bare er matregion nummer 1, men Innlandet spiller også en viktig rolle i vår totalberedskap.

- Mat er grunnleggende, ingen overlever uten mat og vann. Innlandet er også beredskapsregion nummer 1. Mat er et sentralt element i krig og konflikt. Vi må utnytte de naturressursene vi har, vi politiker må sørge for beredskap og trygghet på alle områder for befolkningen, sa Mehl.

Landbruksmotivert

Hun har selv vokst opp på melkebruk og har en oppvekst i landbruket. Hun minnet salen på at landbruket ikke minst bidrar til stor sysselsetting i hele landet og at det er en bærebjelke som alle er tjent med.

- Oppveksten min på gård har gitt meg viktige verdier, mat er ingen selvfølge, det er hardt arbeid, og landbrukspolitikken er grunnleggende viktig for matproduksjonen. Landbruket er også drivkraften for mitt politiske virke, sa Mehl.

Hun påpekte at kommunene og alle må se ting i sammenheng, og at vi må bli mindre avhengig av andre. Hun viste til at det nå skal legges fram en strategi for økt selvforsyning og etableres et kornlager, og at dette må stå seg over tid. 

- Matberedskap må inn i ulike strategier, vi må se sammenhenger, og med verdenssituasjonen i dag, bør det være lett å styrke matsikkerheten, sa beredskapsministeren.

Samstemte om landbrukets rolle

Ellers på programmet snakket bonde og mangeårig tillitsvalgt i Bondelaget, Erling Aas-Eng, om politisk spill med mat og destabilisering av verdensfreden, helsemessige effekter av trygg og rein mat, og ikke minst også de klimatiske utfordringene vi står i. Han påpekte at landbruket nettopp spiller en essensiell rolle i alle elementene.

- Et kjernespørsmål er hvordan vi skal øke selvforsyningen. Alt fiskefôr er blant annet import. Vi må ta vare på matinfrastruktur, kommunene bør ha jordvernstrategi og det bør være et samfunnsansvar at bønder har reservestrøm. Vi må tenke mer som i tidligere tider og se hele verdikjeden for mat som beredskap, sa Aas-Eng.

- Ikke godt nok forberedt

Anne Skuterud, styreleder i Felleskjøpet og medlem i Totalberedskapskommisjonen, sa at matberedskapen vår er mer kritisk enn vi aner.

- Vi har ikke tenkt beredskap på 40 år, og nå har vi en helt annen situasjon. Vi vet faktisk ikke om vi kan transportere mat fra sør til nord, dersom det skulle oppstå spesielle situasjoner, sa Skuterud.

Statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget, fortalte at det er vanskelig å skille militære og sivile trusler i dag, og at mattrygghet må inn i alle planer. Han etterlyste mer helhetstenkning og mindre sektorfokus.

- Jeg har ikke møtt noen som ikke er enige om at vi må produsere vår egen mat for å bli mindre sårbare, sa Storberget.

- Vinn, vinn, vinn

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, var tydelig på at Norge ikke er gode nok på beredskap.

- Uten mat og vann, ingen beredskap. Norge er blant landene som er dårligst på selvforsyning, og vi må få maks ut av de ressursene vi har, sa Gimming.

Både Skuterud og Gimming pekte på at løpende matproduksjon er grunnleggende, og at økonomien til bonden naturligvis er avgjørende for landets selvforsyningsgrad.

- Egenproduksjon har bare vinn, vinn, vinn, vi kan ikke makse på frihandel, vi må verne om egen produksjon, sa Storberget.

Enige om målet, uenige om veien

Under politikerdebatten fikk debattleder Hallvard Grotli samtlige politikere til å rekke hånda i været om at de var enige i at Norge må ha mål om 50% selvforsyning av mat.

Politikerne var også enige om at bonden må ha ei lønn å leve av. Debattantene var derimot ikke enige om hvordan man skal nå målet. Det kom tydelige skiller mellom venstre- og høyresiden under debatten.

Det ble også tid til noen spørsmål fra salen, og fikk du ikke med deg møtet, 
SE OPPTAK AV MØTET HER

Folkemøtet var en del av Agenda Innlandet.