Høringsinnspill på Inntektsutvalgets rapport fra Innlandet Bondelag

Grytten-utvalget påpeker at det er lave inntekter i landbruket og at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir god nok avkastning til arbeidsvederlag og godtgjøring for innsatt egenkapital. Styret i Innlandet Bondelag mener dette er en konklusjon som er viktig å ta med i det videre arbeidet med inntektsløft i norsk jordbruk.

God prosess rundt om i lokallag og i fylkesstyret

Rapporten fra Gryttenutvalget kom ut samtidig som første lokallaget i Innlandet hadde sitt årsmøte 3. oktober. Førsteinntrykket av rapporten ble dermed tema på alle lokallagsårsmøter. Etter at høringsbrevet fra Norges Bondelag ble sendt ut i slutten av oktober, har det vært god møteaktivitet rundt om i lokallagene før de har sendt sine innspill til fylkeslaget. Det var også tema under ledermøtet i midten av november.

Til sammen har rundt 40 lokallag svart på høringa, og styret har hatt et godt grunnlag for å behandle rapporten, noe fylkesleder Elisabeth Gjems er godt fornøyd med. - Dette er en sak som betyr mye for medlemmene våre. Og jeg setter skikkelig pris på den gode og grundige prosessen vi har hatt i fylkesstyret, sier hun.

1. desember ble høringsinnspillet fra Innlandet Bondelag sendt Norges Bondelag som så skal behandle spørsmålet videre før de sender sitt innspill til Landbruks- og matdepartementet innen fristen i januar.

Her er hele høringsinnspillet fra Innlandet Bondelag til Norges Bondelag

Innlandet Bondelag viser til Inntektsutvalgets innstilling og utsending av høringsnotat den 27. oktober med frist for fylkeslaget til Norges Bondelag 1. desember.

En viktig konklusjon fra Grytten-utvalget er at det er lave inntekter i landbruket og at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir god nok avkastning til arbeidsvederlag og godtgjøring for innsatt egenkapital. Styret i Innlandet Bondelag mener dette er en konklusjon som er viktig å ta med i det videre arbeidet med inntektsløft i norsk jordbruk.

Til tross for at vi mener Grytten-utvalget ikke har svart ut hovedoppdraget om å finne fram til en tjenlig måte å beregne inntektsnivået i landbruket, mener Innlandet Bondelag at utvalget har foreslått flere endringer som er positive, og som har vært etterspurt av næringa i flere år. En del av kritikken mot totalkalkylen er at folk ikke kjenner seg igjen i tallmaterialet, og at den ikke gir uttrykk for de faktiske forholdene i landbruket. Utvalget foreslår en modifisert totalkalkyle, der de tar utgangspunkt i vanlige regnskapsprinsipper. Vi støtter de foreslåtte endringene i totalkalkylen som innebærer:

• å kostnadsføre jordleie og kvoteleie
• å kostnadsføre innleid arbeidskraft

Vi ser at å gå fra realrente til nominell rente på lånt kapital vil innebære å beregne avskrivninger med utgangspunkt i investeringer etter historisk kost. Det er enklere å forstå ved sammenligning med egne tall på den enkelte gard, men samtidig er vi usikre på om dette er en fordel for oss i det lange løp.

I tillegg antyder Grytten-utvalget at levekårsforhold ikke bør inngå i en tallfesting av inntektssammenligning. Innlandet Bondelag støtter dette. Det betyr at antall timer per årsverk i jordbruket må reduseres.

De foreslåtte endringene vil bidra til at totalkalkylen kan bli mer gjenkjennbar, selv om det fortsatt vil være slik at enkeltbønder ikke vil kjenne seg igjen i forhold til egne tall.

Høring i lokallagene

Innlandet Bondelag sendte høringsdokumentene ut til våre 67 lokallag den 27. oktober med frist til å komme med innspill til fylkeslaget innen 14. november. Inntektsutvalgets innstilling var tema på ledermøtet vårt den 15. november.

Det har vært avholdt flere høringsmøter rundt omkring i fylket, både i lokallag enkeltvis og der flere lag har hatt fellesmøter.

Innlandet Bondelag har fått innspill fra ca 40 lokallag (vanskelig å si nøyaktig p.g.a. at det er sendt inn oppsummering fra møter der flere lokallag har vært samlet.) Tre av våre lokallag har vært involvert i en fellesuttalelse fra 22 lokallag i ulike fylker, og en del andre lokallag har valgt å sende inn denne uttalelsen, noen med egne tilføyelser. Omtrent like mange lokallag har formulert egne innspill. Styret har lest alle innspillene. Uttalelsene spriker mye fra lange og grundige innspill til innspill der lokallaget sier at dette stoffet er tungt å sette seg inn i, og at de stoler på at styret i Innlandet Bondelag gjør de rette vurderingene i denne saken. Det er også innholdsmessige ulikheter i de mer dyptpløyende innspillene til rapporten.

Styret i Innlandet Bondelag ser at lokallaga løfter vide perspektiver på arbeidet som vi står oppe i. Det uttrykkes håp om at vi som næring nå kan få et tallgrunnlag som gir et godt grunnlag i forhandlinger, og håp for framtida til norsk landbruk. Det er viktig å velge en løsning som tar vare på de verdier og de tradisjoner som landbruket og landbrukspolitikken er tuftet på. Vi ønsker ikke å bryte opp den strukturen som norsk landbrukspolitikk tross alt innebærer, med ulike ordninger og virkemidler. Flere peker på utvalgets formuleringer om velferdsmaksimering og effektivitetsnormering som oppfattes særs problematiske. En effektivitetsnorm vil medføre at inntektsnivået i jordbruket framkommer høyere enn det medlemmene kjenner seg igjen i, og det vil heller ikke være reelt med tanke på å nå de landbrukspolitiske målsettingene om landbruk over hele landet.

Innspillene som har kommet fra lokallagene og det som ellers er kommet fram av kommentarer i møter, kan i grove trekk oppsummeres:

• Den modifiserte totalkalkylen blir godt mottatt.
• Det er gjennomgående stor skepsis/motstand til hybridmodellen med den effektiviseringsfaktoren som modellen medfører.           
• De fleste mener en trenger å skille godtgjøring til arbeid og kapital, men flere er usikre på hvordan dette skal gjøres og hvordan kapitalen kan godtgjøres. Det pekes i retning av at kapitalen og en rimelig avkastning på denne må synliggjøres i beregningsgrunnlaget.
• Timetallet per årsverk må reduseres. De fleste lokallaga peker mot timetall som for turnusarbeidere.
• Sammenligning av inntekt mot gjennomsnittet av arbeidstakere.

Styret i Innlandet Bondelag ønsker å fremheve følgende resonnement fra ett av våre lokallag, som godt oppsummerer en gjennomgangstone i mange av innspillene vi har fått:

«Med et mål om landbruk over hele landet legges det opp til at jordbruk skal utøves med det ressursgrunnlaget som finnes på stedet. Med vår geografi og våre klimatiske forhold er det ikke mulig å sette krav til effektivitet i form av noen normering som kan gjelde for hele landet. Jordbruk betyr bruk av jord og innsatsen bør settes inn på å produsere best mulig med de forutsetningene det enkelte sted kan gi. Det blir derfor helt feil å legge til grunn en “beste resultat” modell for normering når forutsetningene er så vidt forskjellige. Det er i tillegg ikke i tråd med Stortingets mål om landbruk i hele landet da de driftsenheter som ligger i mer marginale strøk har resultat som i liten grad kan måles mot områder med gunstigere klima. Vi er i tillegg av den oppfatning at dersom enkeltbrukere investerer i effektivisering eller jobber raskere må en eventuell gevinst tilfalle den enkelte og ikke brukes som en straff og et økonomisk beregningsgrunnlag som rammer bruk som ikke har samme mulighet eller forutsetninger.

Landbrukspolitikken må, med de fire hovedmålsetningene, tilpasses med tilstrekkelige økonomiske virkemidler slik at målene kan nås.»

Styrets vurdering

Formålet med arbeidet som nå legges ned i et nytt tallgrunnlag, er å få på plass beregningsmetoder som gir mulighet til å nå et politisk bestemt inntektsmål for landbruket. Dette var sist formulert slik av et flertall i Stortinget: Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

I Hurdalsplattformen står det:

Regjeringa vil:

• Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partane i jordbruksavtalen og baserast på nytt talgrunnlag.
• Sikre riktig talgrunnlag for jordbruksoppgjeret, irekna å måle inntektsnivået og ikkje berre inntektsutviklinga. Arbeidet som er sett i gang for å greie ut dette, skal vidareførast.

Det er vesentlig at inntektsmålet utformes slik at den favner alle som bidrar til at vi når måla i landbrukspolitikken.

Styret i Innlandet Bondelag vil fraråde innføring av den foreslåtte hybridmodellen. Vi må ha et omforent tallgrunnlag som brukes likt uavhengig av ulike politiske regimer. Vi mener det må jobbes videre med den modifiserte totalkalkylen uten å beregne effektivitetsfaktor. Den modifiserte totalkalkylen kan forbedres ved å utvide antall bruk i driftsgranskingene. Dette vil gi oss bedre grunnlag for utmåling av:

• Arbeidsforbruk
• Mulighet til bedre å vekte ulike:
  • produksjoner
  • bruksstørrelser
  • geografi
• Synliggjøring av kapital

Vi kan starte med å bruke modifisert totalkalkyle og en synliggjøring av kapitalen. Det er helt vesentlig å fastsette metode for å komme i gang med opptrappingsplan fra og med jordbruksforhandlingene våren 2023.

Driftsgranskingene er viktig å bruke videre, og de må videreutvikles og forbedres.  Metoden for registrering av arbeidsforbruk må oppgraderes med bl.a. mulighet for digital registering ved hjelp av en app.

Vi mener spørsmålene rundt en fornuftig måling av inntektsnivå er vesentlige å få avklart i denne prosessen. I dette bildet kommer også resultatmålet inn, der Grytten-utvalget prinsipielt avviser å skille vederlag til arbeid og kapital. Dette er en problematisk konklusjon ut fra formålet med arbeidet (se sitat fra Hurdalsplattformen). For å kunne måle et inntektsnivå som kan sammenlignes med andre grupper, må vi kunne synliggjøre innsatt kapital i næringa. For andre selvstendig næringsdrivende vil kapitalavkastning naturlig utgjøre en del av bunnlinja, som man fordeler på arbeidsvederlag og kapitalavkastning. Siden landbruket i Norge er ei politisk styrt næring og derfor støttet over statsbudsjettet – for å sikre Statens mål med landbrukspolitikken – «samfunnsoppdraget», vil Staten måtte forholde seg til hvordan landbrukets kapital skal behandles, slik at man kan måle om inntektene for sektoren er på det nivået man ønsker. Dette er i tråd med vedtak i Norges Bondelags årsmøte i 2021:

«Årsmøtet vil at styret arbeider for et nytt tenelig resultatmål «Vederlag til arbeid», der det er gitt egen avkastning for egenkapitalen, i tillegg til resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital. Videre må det arbeides for at stortinget vedtar et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenliknes med lønnsmottaker.»

I etterkant av årsmøtet har det blitt mer diskusjon om en skal se på totalkapital og ikke bare egenkapitalen. Styret i Innlandet Bondelag mener at totalkapitalen må få en rimelig godtgjøring på makronivå.

Svar på spørsmål fra Norges Bondelag om NOU 2022:14

Spørsmål 1)

Utvalget har tenkt seg en «beste resultat» modell for normering, basert på faktiske regnskapsresultat. Siden inntektsmålet innebærer at man skal sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottakere, mener du det er mulig å gjøre en slik sammenligning uten å stille krav til effektivitet i form av en normering? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Svar:

Innlandet Bondelag er uenig i at en skal stille nye effektivitetskrav ved sammenligning av inntektsnivå for bønder med andre lønnsmottakere. Vi mener derfor at en «beste resultat» modell for normering ikke bør benyttes og at en derfor ikke bør gå videre med hybridmodellen.

Spørsmål 2)

Hvilke synspunkter har dere til alternativene til hybridmodellen listet opp i de 5 punktene over? Er noen av disse mer aktuelle å gå videre med enn andre?

Svar:

Innlandet Bondelag mener det er mest aktuelt å gå videre med alternativ 3) Ikke normere noen form for effektivitet når inntektsnivået for bønder skal beregnes. Begrunnelsen for dette ligger i innledningen i vårt høringsinnspill.

Spørsmål 3)

Et samlet utvalg av fagpersoner anbefaler å bruke hybridmodellen for å sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottaker. Bør Norges Bondelag gå inn for å bruke denne?

Hvis «Ja», hvorfor? Hvis «Nei», hva er alternativet? Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Svar:

Vi viser til innledningen i vårt høringsinnspill samt svar på forrige spørsmål. Innlandet Bondelag mener en ikke bør gå inn for å bruke hybridmodellen. Begrunnelsen for dette er bl.a.

• Modellen blir lite forutsigbar med tanke på politiske skifter og vilje til å bygge opp norsk landbruk. Effektiviseringsfaktoren kan fort bli vedtatt høyere av politiske partier som har mindre forståelse for realitetene i norsk landbruk, og inntektene tilsvarende høyere i modellen.
• Modellen vil gi en effektiviseringsfaktor som ikke blir akseptert eller forstått av medlemmene våre. Vi vil få en vedvarende diskusjon og misnøye med grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene framover – stikk motsatt av det som var ønsket og målsettingen med dette arbeidet.

Spørsmål 4)

Norges Bondelag har tidligere sagt at et nytt grunnlagsmateriale må stå seg over tid, med ulike politiske regimer. Hvor viktig er det med bred politisk forankring for et inntektsmål, og i hvilken grad vil normering av effektivitet påvirke muligheten for bred politisk oppslutning om selve inntektsmålet?

Svar:

Innlandet Bondelag er helt enig i at grunnlagsmaterialet må stå seg over tid og med ulike politiske regimer. Det må derfor jobbes bredt for å få en så brei politisk forankring av inntektsmålet som mulig. Vi må imidlertid være helt tydelige på at en normering av effektivitet kan gå på bekostning av målene i landbrukspolitikken – og risikoen ved at en forsiktig effektivitetsnorm i dag kan bli endret til en streng effektivitetsnorm i morgen. Et nytt inntektsmål vil kunne være mer forutsigbart for den langsiktige næringa vår hvis en bygger videre på modifisert totalkalkyle.

Landbruket er blant næringene som har effektivisert i størst grad de siste årene. Vi må få opp forståelsen for dette. Vi går nå fra stordriftsfordeler til stordriftsulemper. Fortrinnet ved norsk landbruk er å ha et spredt og mangfoldig landbruk, ikke kun de store og mest effektive enhetene.

Fra Norges Bondelags Næringspolitiske program refererer vi til følgende som er viktig i ha med seg inn i arbeidet med grunnlagsmaterialet:

• Norges Bondelag arbeider for inntekter og rammevilkår som gjør det attraktivt for norske bønder å produsere mat på jord og beiter over hele landet.
• Jobbe for rammebetingelser som gir framtidstro og utvikling hos små og mellomstore bruk, for å hindre ytterligere bruksnedgang.
• Investeringene må ta utgangspunkt i gårdens samlede ressurser, og ikke betinge kapasitetsøkning.

Spørsmål 5)

Hvilke synspunkter har dere på avkastningskrav til egenkapitalen?

Svar:

Innlandet Bondelag mener det bør gis avkastning på all kapital, totalkapitalen. Vi mener det bør gis en rimelig godtgjørelse på totalkapitalen på makronivå.

Spørsmål 6)

Flertallet i utvalget mener det ikke er faglig forsvarlig å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital. Dette drøftes inngående i kapittel 7. Gir drøftingen utvalget gjør i rapporten grunnlag for at Norges Bondelag skal gjøre en ny vurdering for å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital i grunnlagsmaterialet?

Svar:

Som vi skrev i forrige svar, mener vi det bør gis avkastning på totalkapitalen. En modifisert totalkalkyle må synliggjøre totalkapitalen og gi den en rimelig avkastning. Innlandet Bondelag mener det da bør beregnes både «vederlag til arbeid» og «vederlag til arbeid og kapital».

Spørsmål 7)

Skal levekårsfaktorer inngå som en del av årsverkstallet?

Svar:

Innlandet Bondelag mener at levekårsfaktorer ikke bør inngå som en del av årsverkstallet. Mye har endret seg siden levekårsforhold ble tatt inn i timetall for årsverk i landbruket. Mange arbeidstakere har nå mer fleksibilitet med tanke på hjemmekontor, digitale løsninger og fleksitid. Bønder er bundet til å være på arbeidsplassen mye av tida bl.a. for å stelle dyr, arbeide på jorda da været er lagelig, og det er alltid noe å gjøre / vedlikeholde på en gård. Det skal ikke være ekstra timer i årsverket fordi du er bundet til å være på arbeidsplassen hele døgnet. 

Spørsmål 8)

Hvilke synspunkter har dere på hvilket timetall som skal brukes i ett årsverk i jordbruket?

Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Svar:

Turnusarbeidere er nevnt som sammenligningsgruppe, men det blir vanskelig å sammenligne med dem, da dette er en svært mangfoldig yrkesgruppe. Mange bønder har et døgnkontinuerlig ansvar for drift og dyr.

Vi foreslår å ta utgangspunkt i 35 timers arbeidsuke for å kunne sammenligne med andre som har ugunstig arbeidstid, natt og helgearbeid osv.

Spørsmål 9)

Hvilken gruppe lønnsmottakere bør gjennomsnittet av alle bønder, med et mangfold av produksjoner, sammenligne seg med? Begrunn svaret.

Svar:

Da vi hadde modellbrukssystemet, skulle det sammenlignes med industriarbeiderne. Innlandet Bondelag mener det nå bør sammenlignes med gjennomsnittet for arbeidstakere i landet.

Spørsmål 10)

Av områdene belyst i dette dokumentet, hva prioriterer dere høyest å få gjort endringer av:

• Hybridmodellen og forutsetningene knytta til beregning av bøndenes inntektsnivå sammenlignet med andre grupper i samfunnet?
• Splitte resultatmålet vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital og synliggjøre avkastningskravet på egenkapitalen?
• Endre timetallet pr årsverk?
• Andre forhold? Spesifiser

Svar:

Innlandet Bondelag mener det viktigste er:

• å finne en modell som viser inntektsnivå som kan brukes til å nå inntektsmålet for næringa samtidig som det blir forstått og akseptert av medlemmene. Der mener vi en videreutvikling av modifisert totalkalkyle med utvidet antall bruk med driftsgransking er en vei som bør forsøkes. Som nevnt er det svært viktig å ikke ende opp med et beregningsgrunnlag som kan vris i vår disfavør av framtidige regjeringer, slik som hybridmodellen og valg av ulike beste resultat-andeler kan legge opp til.
• å gi rimelig avkastning på totalkapitalen på makronivå
• å redusere timetallet per årsverk

Spørsmål 11)

Har dere andre synspunkter på NOU 2022-14 som dere ikke har fått belyst, gi oss innspill om dette?

Svar:

Lokallagene og styret i Innlandet Bondelag reagerer på Grytten-utvalgets vurdering omkring ikke-inntektsoptimalisering av drifta og at de bruker uttrykket maksimering av velferd. Vi mener dette er å undervurdere bøndenes innsats på egen gård og i egen drift.

Det haster med å få på plass Regjeringens varsla inntektsopptrapping for jordbruket. Behandlingen og resultatet av Grytten-utvalgets innstilling må ikke forsinke dette arbeidet. I det videre arbeidet med inntektsløft i norsk jordbruk er det viktig å ha med seg Grytten-utvalgets konklusjon om at det er lave inntekter i landbruket, og at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gir god nok avkastning til arbeidsvederlag og godtgjøring for innsatt egenkapital.

Bondens økonomi er avgjørende for mye. Først og fremst handler det om å opprettholde og utvikle matproduksjon. God økonomi er avgjørende for at bonden skal ha det bra, ha god helse og kunne skjøtte dyr og jord på en god måte slik alle ønsker å gjøre det. Derfor er det så viktig å få på plass et tallgrunnlag som kan brukes i arbeidet for å løfte inntektene i norsk jordbruk.