Foredragsholdere og møteledelse: Elisabeth Gjems, Kristina Hegge, Bjørn Toverud og Finn Erlend Ødegård.

Dette var et hovedtema i villsvin-møtet som Innlandet Bondelag arrangerte for lokallagstillitsvalgte 17. februar 2021. 45 personer deltok på Teams-møtet, som hadde følgende program: 

  • Villsvin er en trussel mot norsk husdyrhelse og jordbruk. Slik jobber vi med Handlingsplan mot villsvin, med vekt på godt grunneiersamarbeid og tiltak for jakt. Ved Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag. 
  • Status og videre planer for Villsvinprosjektet. Slik kan du som lokallagstillitsvalgt bidra i innsatsen mot villsvin. Ved Bjørn Toverud, prosjektmedarbeider i Villsvinprosjektet og konsulent i NORSKOG.
  • Felles samfunnsinnsats mot villsvin haster. Slik ser vi det fra Innlandet Bondelag. Ved Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag.

I tillegg var det satt av godt med tid til spørsmål og diskusjon, stødig styrt av nestleder Kristina Hegge i Innlandet Bondelag.

Grunnlag i kampen mot villsvin er myndighetenes Handlingsplan mot villsvin 2020-2024. Planens mål er "minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område". Det spesifiseres slik i planen: "Dette oppdraget tolkes slik at antallet villsvin i Norge skal reduseres og deretter holdes på et så lavt nivå som mulig. Videre at den geografiske utbredelsen skal reduseres i forhold til den utbredelsen villsvin har pr i dag, for å unngå den antatte økningen i villsvinbestanden dersom tiltak ikke iverksettes."

Elisabeth Gjems og Finn Erlend Ødegård var klare på at ut fra dette må målet være å holde Innlandet fritt for etablerte villsvinfamilier/-grupperinger.

Overraskende stor spredning

Det har i det siste vært en overraskende stor og kjapp spredning av villsvin nordover i Solør, Elverum og Sør-Østerdal. En stor andel er hanner som har vandret fra områder sør i Innlandet (ved Kongsvinger), og dels fra Sverige.

- Dette er forekomst på nye områder, og det er helt klart i strid med myndighetenes plan. Vi mener også at vi må få bukt med villsvinforekomsten i Kongsvinger-Eidskog-området, sa Elisabeth Gjems.

Hun fikk støtte for dette av Finn Erlend Ødegård: 

- Ja, jeg mener det er rett. Målet er minst mulig villsvin, og å redusere forekomsten. Jeg mener derfor det er et naturlig mål at Innlandet skal være fritt for villsvinetableringer. Vi bør være utålmodige - det er en riktig posisjon for Bondelaget, sa Finn Erlend Ødegård.

Organisering av villsvinvald

Han var klar på at det viktige nå er å få til systemer for jakt rundt i de ulike jaktterrengene.
For å lykkes med dette, er det startet en grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge, organisert gjennom Villsvinprosjektet. Norges Bondelag, Norskog, Glommen Mjøsen Skog, Viken Skog og Utmarksforvaltningen står bak dette prosjektet. 

Prosjektet jobber med å etablere rutiner for jakt, primært organisert ved å utvide elgvald til også å gjelde villsvin.

- En vesentlig årsak til at dette er en god modell, er at vi må ha systemer som står seg over tid. I Sverige er villsvinpopulasjonen ute av kontroll. Den vokser, og det kommer hele tida mer villsvin nærmere grensa. Vi vil derfor i åra framover få villsvin over til oss kontinuerlig. Like kontinuerlig må vi være klare til jakt, sa Ødegård.

Han var også tydelig på at det er riktig å holde på at grunneierne har jaktretten og sørger for at det blir jaktet på villsvin.

- Nøkkelen ligger i samarbeid og enighet. I Sverige har grunneierne ikke vært enige, og det har kommet ut av kontroll. Her hos oss står grunneierorganisasjonene samlet om at det IKKE skal fôres og bygges opp en villsvinstamme. Vi skal ta ned bestanden, og må ta ut minst to tredeler av populasjonen hvert år. Det er helt nødvendig, siden reproduksjonsevnen er så stor, sa Ødegård.

Bjørn Toverud fra Villsvinprosjektet forklarte om organiseringen av Villsvinprosjektet, og at det nå i fase 2 er utvidet til å gjelde vald langs svenskegrensa helt opp til Elverum. Det strekker seg dermed fra Halden (som sammen med Aremark og Marker har mest villsvin i Norge) i sør til Elverum i nord. Prosjektet jobber kontinuerlig med valdene for å godkjenning/vedtak som villsvinvald.

Anbefalte framgangsmåter er som følger:  

Foredragsholderne var tydelige i sin oppfordring om at lokallagene nå bør berede grunnen i sine områder.

- Sørg for å spre informasjon om villsvinproblematikken. Spre kunnskap om den store faren de representerer for jordbruk og for tamsvinhold. Informer om organiseringen med villsvinvald. Trykk på overfor grunneiere og jegere, og ta det opp med kommunen, sa Elisabeth Gjems.

Enormt skadepotensial

Finn Erlend Ødegårds foredrag gikk også grundig gjennom de enorme skadene villsvin kan forårsake både på jordbruk/avlinger, svinehold (smitte) og trafikkulykker. Se foredraget med grundige fakta her. 

Afrikansk svinepest er nå spredt fra Polen til Tyskland, og danske myndigheter har bygget et stort gjerde på grensa mot Tyskland i et forsøk på å hindre villsvin og smitte i å komme inn den vegen. 

Norsvin, ved organisasjonssjef Gustav Grøholt, la sterk vekt på den store trusselen som villsvin utgjør for tamsvinnæringa.

- Villsvin representerer en svært stor bekymring for oss, og vi anser problemet som så alvorlig at vi spør oss om det er riktig at den enkelte grunneier skal være med og bestemme dette. Vi minner om at villsvin også sprer salmonella, og at det er påvist i flere prøver. Der det er salmonella, kan en ikke bruke halmen i husdyrproduksjonen - det er svært problematisk. Vi lurer nå på når en skal evaluere om målene i handlingsplanen nås. Det er observert villsvin ved Lillehammer, i Verdal og i Valdres, og da er situasjonen noe helt annet enn målene skulle tilsi. Som et strakstiltak bør skuddpremien økes, sa Grøholt. 

Mattilsynet betaler godtgjørelse for å sende inn prøver av villvin som er felt i Norge. Godtgjørelsen ligger på 500 kroner per villsvin. For voksne sugger utbetales det totalt 2000 kroner, men sugger med diende unger (med striper) skal ikke felles.

Finn Erlend Ødegård var enig i at godtgjørelsen bør økes.

- Mattilsynet trekker fra skatt før utbetaling, og da blir beløpet temmelig lavt, sa Ødegård.

Dedikert jaktinnsats nytter

Bjørn Toverud avsluttet med å si at det er mulig å lykkes med dedikert jaktinnsats.

- I Aremark og Marker har bestanden gått ned etter en kombinasjon av åtejakt og fellesjakter med elghund på stålos. Så jeg ser et håp her. Det har også skjedd mye med holdningene den siste tida, sa Toverud.

Se Bjørn Toveruds foredrag her, og Elisabeth Gjems' foredrag her.