Bondelaget har det siste året arbeidet grundig og bredt med innspill til ny dyrevelferdsmelding. Vi er takknemlige for at regjeringen gir oss tid, og håper at vårt arbeid vil kommer til nytte. Fordi det er bøndene som gir produksjonsdyrene god dyrevelferd, hver dag.

 

God dyrevelferd er en av våre varemerker

God dyrevelferd er en av våre varemerker. Vi viser dette, ved å fokusere på dyrehelse i vårt avlsarbeid, vår investering i utstyr og innredning som alene fremmer velferd for dyra. Bondelaget og næringa har hele tiden ville løfte velferden for alle produksjonsdyra. Dette har vi gjort ved å innføre dyrevelferdsprogram. Jeg, som fjørfeprodusent og har hatt dette siden 2013, vil si at programmet har gjort en forskjell for både dyra og bonden. Kravene som stilles er faglig fundert og er basert på dyrets behov. Fokuset øker bevisstheten og kunnskapen hos bonden. I tillegg gir det oss gode data i utviklingen av dyrevelferden. Jeg vil hevde at nettopp disse dataene har gitt oss kredibilitet i vårt arbeid for dyrevelferden i møte med radikale krefter.

 

Liten kunnskap om dyrs naturlige adferd

Det er ikke bare vi bønder som er opptatt av at dyrene våre skal ha det godt. Forbrukeren har også fokus på dette. Dessverre har folk flest liten kunnskap både om dyrs naturlige adferd og hvordan matproduksjon foregår. Derfor må vi, som har fjøsstøvlene på, vise frem og fortelle. Jeg vil takke alle dere som tar imot barnehagen, skoleklasser og andre nysgjerrige på gården. En stor takk også til dere som via sosiale medier åpner opp fjøset og viser hverdagen til dyrene. Dette er et viktig og langsiktig arbeid.  For vi må vise frem virkeligheten og alt det gode arbeidet vi legger ned for at dyra våre skal få dekket sine behov.

 

Dyrevelferdsarbeidet er i stadig utvikling og den nye meldinga kommer med nye krav.

Men økt dyrevelferd koster! Mitt spørsmål blir derfor hvem skal betale?

Forbrukeren som svarer at den er opptatt av dyrevelferd, velger allikevel etter pris når varen skal handles. Politikerne er redde for høyere matvarepriser, butikkeierne er opptatt av sin egen profitt og bruker egne merkevarer bevist til dette. Hvordan skal bonden få dekket kostnader til økt dyrevelferd?

Vår erfaring er at det i liten grad er samsvar mellom nye krav og økt inntjening. Enten kravene kommer fra staten eller forbrukeren. Derfor er det viktig at vi som næring og faglag nå sørger for at det følger med midler- eller mulighet for økt pris på varen. Vi må synliggjøre hva det vil koste og hvilke konsekvenser det får.                   

Økte arealkrav vil kreve store arealer og økte kostnader. Krav om utegang vil også beslaglegge store arealer, som kanskje i dag brukes til dyrking enten av vinterfor til dyra eller mat direkte til konsum. Og da har vi ikke begynt å snakke om den store økte risikoen for smitte, sykdom og skade hos dyra

Og sist, men ikke minst, må vi tenke bondevelferd. For den viktigste faktoren for god dyrevelferd er god bondevelferd. Mitt håp er at vi, med alt vårt arbeid i denne saken, både skal løfte økonomien, bondevelferden og dyrevelferden.