Fylkespolitikere fikk matbud i ord og opplevelse

LO, NHO og Innlandet Bondelag inviterte til fylkespolitikertur i søre del av Gudbrandsdalen 24.august.  Det er et mål å gi politikere kjennskap og kunnskap om matvarekjeden i Innlandet før valget, og et titalls politikere deltok. Med seg på turen fikk politikerne delt ut de De ti matbud for Innlandet, budene legger vekt på hva som er viktig i framtida for landbruk og verdikjeden for mat.

Leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, innledet turen og understreket at landbruk og matproduksjon er hjørnesteinsnæringa i Innlandet.

- Innlandet er Matreigion nummer 1, og dere kan bidra med å sørge for gode rammevilkår for matprodusenter, og ikke minst er det viktig at dere bidrar til å framsnakke næringa, sa bondelagslederen.

- For det er lite som er mer grunnleggende i livet enn behovet for mat, videreførte LO Innlandets Lisbeth Berntsen Grandalen.

- Den grønne næringa er den største, den er betydelig større sammenlignet med den blå, understreket NHOs regiondirektør Jon Kristiansen og viste til omsetningstall.

For det er et samstemt trekløver som inviterte til en viktig og smakfull politikertur.

(Artikkel fortsetter under bildet. Se også flere bilder fra turen i galleri nederst i artikkel.)

Avl til beste for dyr, bonde og samfunn

Første post på programmet var et besøk ved det nye avlsfjøset til Geno ved Hunderfossen. Der fikk politikere informasjon om et avansert avlsarbeid for å bedre både helse, ytelse og også bærekraftig utvikling for storfe. Blant annet er det en klar målsetting at avlsarbeid skal bidra til klimaløftet med å redusere metanutslippet fra storfe med 20%.

- Vi sier at metan på avveie er energi på avveie, sa Margrete Nøkleby, leder av forsyningskjeden i Geno. 

Det kom et tydelig budskap til politikerne om at det er behov raskere saksbehandlingstid hos Mattilsynet og større tilskudd til store utviklingsprosjekter. Det ble forklart at det er ønskelig med mulighet for genredigering, for blant annet å kunne utvikle kollethet som er dyr uten horn. Dette av dyrvelferdsmessige hensyn. Det ble presisert at genredigeringen må skje med ytterst forsiktighet.

- For å overleve er vi helt avhengig av et marked både innenlands og utenlands, og da må vi ha samme utviklingsmuligheter som våre konkurrenter, sa Nøkleby.

Dessuten understreket hun at uten et aktivt og levedyktig landbruk hadde det ikke vært mulig for Geno å lykkes.

- Gode rammebetingelser for landbruket er dermed svært viktig, sa Nøkleby. 

Tine trenger melk, folk, vei og strøm

Neste post på programmet var et besøk ved Tine Tretten. Der produserer de ulike varianter av grøtprodukter, og turfølget fikk naturligvis smake. Tine henter melk fra bønder over hele landet og har totalt seks anlegg i Innlandet, fylket med flest anlegg.

Det siste året har det vært spesielt utfordrende etter at Tretten bru kollapset. Nå er midlertidig bru på plass, og de er nå spente på arbeidet videre med permanent bru. Bussen med fylkespolitikere kjørte langs «melkeruta» som har vært hovedferdselsåren etter brukollapset og fikk et innblikk i krevende veiforhold. Men det er tross alt kjærkomment at det har kommet en midlertidig bru.
Infrastruktur og strøm er grunnleggende viktig for næringslivet generelt.

- Vi trenger også et skikkelig kraftløft for fornybar energi. Et felles kraftløft kan bidra til strømregninger som folk og bedrifter kan leve med, skape arbeidsplasser og ny industri, og lykkes med det grønne skiftet, sa Jon Kristiansen i NHO.

Rekruttering til både landbruk og industrien er også viktig. Ved Tine Tretten trenger de også flere lærlinger. For når melka ankommer Tine, skal den gjennom analyse for å sikre rett kvalitet i produksjonen, og videre bearbeiding før den skal ut til forbrukerne.

– Vi trenger flere folk, både til laboratoriet, industriell matproduksjon og tekniske fag, sa Gunnhild Flaten ved Tine Tretten.

Tøft økonomisk og dårlig likviditet

Turen gikk videre til gården Ourom i Musdal, hvor Ola Håkon og Solveig bor sammen med tre barn og kårfolk i eget hus et stykke unna tunet. Her har de 26 kyr og det produseres 200 tonn melk i året. Det var opprinnelig et fjøs fra 1970-tallet, og dette er påbygd og modernisert i 2019.

- Med delfinansiering fra hytteområde på Musdalsætra hadde vi heldigvis mulighet for å bygge på fjøset og få melkerobot på plass da. Det var helt avgjørende for at det skulle være mulig å drive som melkebonde i kombinasjon med familieliv, fortalte Ola Håkon.

Gården har 50% leiejord, noe som gjør driften noe sårbar, og nettopp den kritiske situasjonen generelt sett med å få nok grovfôr til vinteren ble et tema på tunet. Mange rundballer og grasåkre har blitt ødelagt eller fraværende på grunn av tørke på starten av sommeren, og deretter vannmengdene med ekstremværet «Hans».

- Jeg er ikke direkte rammet av vannmengdene, men det er ingen tvil om at mange bønder har store utfordringer med fôrsituasjonen etter denne sommeren, og økonomi og likviditet med den store kostnadsøkningen vi har sett de senere årene. Jeg opplever at det er litt mørk stemning nå i næringa på grunn av dette, og jeg er også redd for at det negative er smittsomt, sa melkebonden.

Ola Håkon var en av de som tok i bruk klimakalkulatoren tidlig, og nå har han investert i solceller, 200 paneler plassert på låvetaket. Han er fornøyd med at det ble gitt støtte fra Innovasjon Norge til å satse. Til politikerne var bonden på Ourom tydelig på at næringa trenger forutsigbarhet og langsiktighet fra det offentlige.

- Dessverre får jeg stadig færre kolleger, det må være forsvarlig økonomi og levelige forhold for næringa i framtida, signaliserte bonden.

Viktig med vilje

Turen ble avsluttet med besøk på Jevne gård, der er Erling Jevne sauebonde og grasleverandør til Geno, i tillegg til at kona har fått han med på reiselivssatsing med blant annet gårdskafé.

- Erling var skeptisk, men for et par år siden passet det å videreutvikle gården for å slippe folk noe mer inn på tunet, sier Inger-Lise Sæterbakken Jevne som opprinnelig er lærer.

Inger-Lise deltok i et Fram-prosjekt som hun roser og mener var avgjørende for satsingen. I dag har de ulike arrangementer, som for eksempel en fårikålfestival som står på agendaen. Tidligere i sommer har det også vært sommerskole, for å gi barn et nærmere forhold til matproduksjon.

- Da ei lita jente fortalte at hun ønsket seg saftkoker til bursdagen sin, da blir man rørt, sa Inger-Lise.

Turfølge ble servert en meny som satte gode spor, på menyen var lammepølse, hembåkå kaku, eplekake med krem, og med gårdssaft og kaffe til. Ikke minst fikk følget også et lite innblikk i OL-vinnerens skikarriere. Nestleder i Innlandet Bondelag, Arne Manger, lurte på om det var likehetstrekk mellom å være toppidrettsutøver og bonde.

- Det er fysisk utfoldelse i begge tilfeller, og vi trenger helt klart støtteapparat som bønder også. Man må ha sterk vilje som toppidrettsutøver, og det trengs som bonde også, sa Jevne.

De ti matbud

LO, NHO og Innlandet Bondelag har laget De ti matbud for Innlandet som ble presentert gjennom både ord og opplevelser hele turen, se faktaboks.

Sammen må vi sikre bedre totalberedskap og en bærekraftig framtid gjennom å sørge for en miljømessig, sosial og ikke minst økonomisk forsvarlig utvikling for landbruket og verdikjeden for mat i Innlandet.

Vi håper turen bidrar til at fylkespolitikere i Innlandet tar gode matvalg i framtida – takk for turen og godt valg!