Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene ligger på under det halve av bøndenes krav – 962 millioner kroner. 

Elisabeth Gjems nøler ikke med å omtale det som en provokasjon. 

- Det er et skambud fra regjeringa. Beklager å si det, men nå kan Olaug Bollestad gå og ta seg ei bolle. Med dette tilbudet kan hun umulig ha ønske om å bli gjenvalgt, sier Gjems.

Til grunn for jordbrukets krav ligger en svært alvorlig økonomisk situasjon i landbruket. Kravet la opp til å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer. 

- Vi er tydelige på at det trengs en snuoperasjon. Vi ligger milevis etter andre grupper. Nå må gapet tettes. Derfor blir jeg særdeles skuffet når regjeringa nå gir et tilbud som lander eksakt på status quo, sier Gjems.

Statens tilbud gir et snitt på 18.700 kroner, noe som er kronemessig likt snittet for andre grupper.

Nei, nei, nei

Gjems utdyper forskjellen mellom krav/behov og tilbud slik:

- Vårt krav la opp til å bygge framtidstro gjennom inntektsløft for alle. Men nei, regjeringa legger fram et tilbud som gir en økonomi nøyaktig på stedet hvil. 
Så må vi gjøre noe med strukturen, og bremse utviklingen i retning færre og større bruk. Men nei, regjeringa legger fram et tilbud som ikke inneholder noe som helst på det feltet. 
Og så må vi ha investeringsmidler blant annet til ombygging til løsdriftsfjøs. Men nei, regjeringas tilbud har NULL oppfølging av Stortingets vedtak om løsdrift. 
På toppen av det hele har de fjernet de øremerkede midlene til grøntsatsinga. Hva slags regjering er dette? spør Gjems.

Ingen investeringsmidler til fjøs

Jordbrukets krav var på 2,1 milliarder kroner. Det legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs. 

– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i melk- og storfefjøs er. Bare i Innlandet trengs det 100 millioner kroner i investeringsstøtte per år fram til 2034 for å bygge om dagens båsfjøs til løsdrift. Da var vårt krav med 450 millioner investeringskroner for hele landet en start – og et minimum. I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Gjems fast.

Gjems er overrasket over KrFs landbruksminister.

- KrF har nettopp hatt landsmøte og vedtatt et mål om 50 prosent selvforsyning i Norge. Det skjedde så sent som forrige helg. Så kommer de med dette få dager senere, sier Gjems.

Svekket matberedskap

Tilsvarende stusser hun over Erna Solbergs evne til kriseforebygging.

- Nå har Erna nettopp innrømmet at hun ikke var forberedt på rett krise da pandemien rammet oss. Og vi erfarer nå betydningen av matberedskap. Hvordan vil hun forberede seg på neste krise, hvor matforsyningen kan bli enda mer kritisk? Dette tilbudet gjør Norge tvert imot mer sårbart. Det vil øke nedleggelsen av gårdsbruk, og svekke beredskapen vår, sier Gjems.