Dråpen…

Innlandet Bondelags leder, Elisabeth Gjems, sine betraktninger om året 2023:

Noen vil nok si at dråpen som fikk begeret til å flyte over kom i 2023. Etter år med ukontrollert kostnadsvekst kom renta byksende oppover, og jammen ble det et uår av nesten bibelske dimensjoner oppå det hele. Tørkesommeren regna bort. Avlingene ble lave og mye fikk dårlig kvalitet. Attpåtil vaska flommen i kjølvannet av uværet Hans med seg både rundballer, flomvern og matjord.

Rovdyra forsynte seg av sau på beite både nord og sør i fylket. Jerven tok igjen mye dyr i Skjåk og Lesja, mens ulven herja i traktene mellom Mjøsa og Glomma.

Dårlig økonomi gjorde det vanskelig å kompensere for avlingsbortfall, og vi står i en situasjon med for lite mjølk, potet, og rotgrønnsaker ved inngangen til det nye året.

Fins det håp? Er det lys i tunellen? Mitt svar er helt klart JA.

Det enkle resonnementet er: folk trenger mat.
Vi bønder produserer en vare som alle er avhengige av, hver dag, flere ganger om dagen. Og sjøl om det går altfor sakte, peker nå alle piler i retning av en økt erkjennelse av at matproduksjon er en viktig del av beredskapen.

Bevisstheten er økende om at matberedskapen er sårbar. For tjue år siden ble kornlagrene lagt ned, og næringa vår skulle forsvares med begrepet «multifunksjonalitet» - hovedsakelig som produsent av pene kulturlandskap med beitepusser.

Nå er matproduksjonen på kartet igjen. Det var på tide – i grevens tid, vil jeg si…

For krig og sikkerhetstrusler, pandemi og klimaendringer har meldt seg med full kraft, og vi som matprodusenter er i knestående etter tiår med hard rasjonalisering og liten lønnsomhet.

Hvor er vi nå?

• Vi har forhandlingsrett med staten, tollvern og samvirkestyrte markedsordninger.
• Vi har et sikkerhetsnett ved produksjonssvikt, og vi kan forbedre ordningen.
• Vi har fått et bedre tollvern for potet. Og: signaler fra utenriksministeren om at det er mulig å få til mer på toll.
• Investeringsmidlene i Innlandet ble brukt opp i 2023 som det eneste fylket i landet – det fins en vilje til å satse i næringa vår.
• Rovdyra felles. Det blir gitt fellingstillatelser i beiteprioritert område mye mer effektivt enn tidligere. Det tas ut flokker ned til bestandsmålet i ulvesona. På jerven har vi fortsatt et lerret å bleke, for å få mer effektivt uttak i fjellområdene.
• Gjødselprisen har gått ned etter nyttår.
• Folk bruker mer mjølk enn prognosene sa. Det er synd at vi må importere mjølkepulver, men det er bra at folk etterspør produktene våre!
• Vi har en slagkraftig organisasjon som får gjennomslag for små og store bedringer for oss som bønder.

Det er ingen tvil om at det må til et skikkelig løft for å snu stemninga i landbruket. Vi forventer at det snarlig legges fram et nytt tallgrunnlag, også for de elementene som det må tas en politisk beslutning på. Mange ting er allerede lagt til bestilling i budsjettnemnda for jordbruket.

Opptrappingsplan for både inntekt og sjølforsyning må på plass, og for å komme på fote må vi få et skikkelig løft gjennom årets jordbruksoppgjør. Spesielt må de grovfôrbaserte produksjonene løftes. For å fylle potensialet for matproduksjon trengs det store og små bruk rundt i hele Innlandet, og i resten av landet. Det gjør oss mindre sårbare ved uvær, både fordi vi er mange som kan gjøre jobben, og fordi værforholdene som regel ikke er like overalt.

Det trengs også en forsyningsstruktur som dekker hele landet, og gjør oss mindre sårbare ved kriser. Vi må tørre å tenke at det verste kan skje og være rigga for å klare å opprettholde produksjonen, hvis vi blir avskjært fra omverdenen.