Dramatisk stans i ulvejakta
- At ulvejakta nå er stanset er sterkt nedslående nyheter som vil få dramatiske konsekvenser for beite- og utmarksnæringa, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.
Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag
Lederen i Hedmark Bondelag reagerer skarpt på at WWF fikk medhold i Oslo tingrett, og at ulvejakta nå er midlertidig stanset i påvente av rettsprosess.
En stans i ulvejakta nå vil føre til at ulvestammen ikke blir forvaltet.
- Og vi vet hvordan veksten i ulvestammen utvikler seg når den ikke forvaltes. Det er dramatisk for oss som skal leve av utmark og beite framover, sier Aas-Eng.
Han viser til at det er tverrpolitisk enighet om at ulvestammen skal forvaltes.
- Nå suspenderes forvaltningen i påvente av en rettsavgjørelse. Det er alvorlig, sier Aas-Eng.
Han er spent og bekymret for hvor lenge den midlertidige forføyningen kan ha oppsettende virkning.
- Det er antydet at en rettsprosess kan ta to år, og vi vet at slike saker ofte trekker i ekstra langdrag. Skrekk og gru, sier jeg bare da, uttaler en skuffet Aas-Eng.
Han legger fram følgende som et forsiktig anslag:
Ifølge Rovdata er det nå 105-112 ulver i med helt eller delvis tilhold i Norge. Disse fordeler seg på 20 revir. Årlig yngling er beregnet til 75 prosent, og 5,6 valper per yngling er snittet, ifølge Skandulv. Dette gir 15 ynglinger og en beregnet tilvekst i antall ulv på ca 84. Legger vi dette til de nåværende 105-112 får vi 189-196 ulver. Ut fra dette er det naturlig å trekke fra ca 10 prosent pga naturlig dødfall (drukning, sykdom, alder) og trafikkulykker. Uten en forvaltning av ulvestammen vil vi allerede nå i vinter være oppe i 170 – 176 ulver i Norge.
- Det skal ikke store fantasien til for å se hva dette kan føre til. Dette er en utvikling som de færreste i Norge ønsker seg, sier Aas-Eng.