Brennende engasjement for landbruket
I hele Hedmark var det tirsdag et flammende engasjement for landbruket. Varselbål ble tent for å advare om faren som ligger i regjeringens forslag til jordbruksmelding. Vang Bondelag tente på en megahaug med kvist ved Vien-krysset, og fikk blant andre Hamar-ordføreren på visitt.
NRK filmer flammene, mens HAs journalist Asgeir Høimoen intervjuer Hamar-ordfører Einar Busterud og Hedmark Bondelag-leder Erling Aas-Eng.
Engasjementet var svært høyt, men flammene stakk ikke like høyt i den svære kvisthaugen. Visst brant det godt, men det var ikke like lett å se når kvisthaugen var rekordartet diger.
Om lag 25 personer var samlet ved E6 ved Vien-krysset i Hamar kommune. Fra Hamar kommunestyre kom ordfører Einar Busterud (By- og bygdelista), Toril Merete Nysæter (Ap), Yngve Haugstveit (Ap) og Ivar Skramstad (Sp). Vang Bondelag og noen fra nabobondelag sluttet godt opp om arrangementet.
NRK Hedmark og Oppland og Hamar Arbeiderblad var til stede på arrangementet.
Leder i Hedmark Bondelag Erling Aas-Eng, styremedlem i Hedmark Bondelag (fra Vang) Guro Thorkildsdatter Alderslyst og leder i Vang Bondelag Hans Fredrik Bøhmer med tydelig budskap til regjeringa: DET ER NOK SENTRALISERING OG LIBERALISERING NÅ!
Erling Aas-Eng holdt følgende appell:
Vi tenner bål for landbruket i Hedmark
I dag tenner bondelag over hele landet bål for å protestere mot regjeringas forslag til endringer av landbrukspolitikken.
Norge er i landbrukssammenheng et unikt land:
- Jordbruk opp mot arktisk gir et utfordrende klima.
- Vi har minst dyrkamark i hele Europa med bare 3% av totalarealet.
- På bare 1/3 av dette arealet kan vi dyrke korn.
Det er derfor ingen selvfølge at vi har et jordbruk fra nord til sør i dette landet, og et mangfold av gårder og produkter produsert på norske ressurser. Det har krevd en aktiv landbrukspolitikk. Med jordbruksmeldinga vil regjeringa føre landbruket i feil retning, og er på kollisjonskurs med bøndene, Stortingets flertall og forbruker.
Det mest alvorlige i jordbruksmeldinga er regjeringas angrep på markedsordningene i jordbruket. En rekke markedsordninger er tenkt endret eller fjernet. Dette gjelder geitmelk, potet, epler, egg, svinekjøtt og korn.
Disse ordningene har sørget for at bøndene får tilnærmet lik pris for produktene sine uansett hvor i landet de er produsert, og har sikret den norske forbrukeren jevne leveranser av ren og trygg mat. Markedsordningene har vært avgjørende for å kunne ha et aktivt jordbruk over hele landet. Når disse ordningene svekkes, vil vi over tid få en sentralisering av matproduksjonen til de beste jordbruksområdene. Det betyr mindre sjølforsyning av mat i ei tid da vi heller burde øke vår egenproduksjon av mat.
Svinebøndene på Hedmarken går mot tøffere tider om meldingas endringer blir stående. Målprisen fjernes og verktøykassa for å kunne regulere produksjonen ift. forbruket er minsket. Reguleringseksport som virkemiddel fjernes og det innføres en volum-modellen som betyr at en heller ikke får anledning til å fryse inn kjøtt utover et volum på 3000 tonn i perioder med overproduksjon. Når konkurransetilsynet i tillegg er på pletten så fort svineprodusentene forsøker frivillig å begrense produksjonen, betyr dette at svinebonden vil oppleve større svingninger i sine priser med flere bunner enn topper. Det er nok å se til Danmark for å høste erfaringer rundt et svinemarked i fri flyt.
Mest alvorlig sett med Hedmarksøyne er likevel angrepet på markedsordningene for korn. Kornbonden skal ikke lengere ha noen garanti for å få levert kornet sitt til en kjent pris. Her fjernes mottaksplikten og det er uklart hvordan en målpris skal tas ut. Mønsteret her som i andre produksjoner som dereguleres: bonden må sikre seg leveringskontrakter og blir sittende igjen med økt risiko. Skal vi sikre et landbruk over hele landet må vi ikke skape større usikkerhet og risiko knyttet til kornproduksjonen. Det vil bare føre større grasarealer tilbake til Østlandet på bekostning av Vestlandet og Nord-Norge. Da reduserer vi norsk matproduksjon i stedet for å øke den.
Om ikke dette var nok foreslår regjeringen i jordbruksmelding å avvikle avløserordningen i landbruket slik vi kjenner den i dag. Disse midlene blir ikke lengere bundet opp til ferie og fritidsavløsing for bonden. I en presset økonomisk situasjon vil mange bønder da nedprioritere ferie og fritid for å betjene gjeld. Dette skaper stor usikkerhet i driften av avløserlaga våre, som er garantisten for at vi får hjelp på garden ved sjukdom.
Det vi trenger nå er politikere som er offensive og ønsker å utvikle det store potensialet som ligger i norsk landbruk. Dette potensialet tar meldinga ikke tak i.
Akkurat nå brenner det bål over hele landet. Det varsler om fare for den retningen regjeringa vil føre landbruket.
Erling Aas-Eng var tydelig på at regjeringas angrep på markedsordningene vi få svært alvorlige følger.
Erling Aas-Eng holder appell, mens trafikken suser forbi ved Vien-krysset. Bak NRKs reporter er Hamar-ordfører Einar Busterud, samt Ap-representantene Toril Merete Nysæter og Yngve Haugstveit.