Mang en grunneier har følt usikkerhet på kroppen når en etat eller utbygger kommer på døra og ber om å få underskrift på ei avtale. Ei avtale som binder opp areal og gir ulemper for grunneier for lang tid, kanskje til evig tid.

Dette er ingen god følelse, sier leder i Øystre Slidre Bondelag, Ole Kristian Oldre. I slike saker er det godt å ha et nettverk.

Da Øystre Slidre Kommune skulle starte med byggetrinn 1 og legge ny vann- og avløpsledning fra Beitostølen til Heggenes, startet de med individuelle avtaler med grunneierne. Dette var ingen god løsning, spesielt ikke for grunneierne. Dette endte med store forskjeller både med tanke på erstatning og utførelse. Litt flåsete vil jeg disse avtalene for svada-avtaler, sier Oldre.

Forskjellsbehandling og tilfeldigheter ble resultatet. Øystre Slidre Bondelag tilbød seg å lage en avtale i samarbeid med kommunen for alle berørte grunneiere.Grunneierne som etter hvert fikk besøk, ønsket seg ei avtale basert på fakta, agronomisk skjønn og rettferdig behandling.

Her ble matjorda vart tatt av i høst før snøen kom, og grøfta svinger etter høydeprofil for å få naturlig fall og dermed unngå pumpestasjoner. Gravestart er i disse dager. Foto: Ole Kristian Oldre

 

Kommunen ble med på prosessen

Grunneierne ønsket at Øystre Slidre Bondelag skulle få til ei avtale, og etter en trang fødsel ble kommunen med på å innkalle alle berørte grunneiere til et åpent møte. Kommunen finansierte også den bistanden Bondelaget trengte. Sivilagronom og tidligere organisasjonssjef i Oppland Bondelag Nils Rønningen har mange lignende avtaler på samvittigheten. Han fikk oppdraget med å hjelpe Øystre Slidre Bondelag med å lage en avtale mellom grunneierne og Øystre Slidre Kommune.

Det ble valgt ei forhandlingsgruppe av grunneierne som sammen med Nils Rønningen foretok befaringer og hadde møter med Øystre Slidre Kommune.  Valdres Landbruksrådgiving bidro med avlingsundersøkelser i området. Skogbrukslederen hjalp til med å dokumentere skogens vekst gjennom skogplan.

Utkast til avtale ble sendt alle grunneierne, og denne ble korrigert på neste møte.

Øystre Slidre ønsket i utgangspunktet ikke å gi økonomisk kompensasjon utover dokumenterbare tap ved legging av vann- og avløpsledning. Dette betydde erstatning for ødelagte gjerder, tap av årets avling og evt tømmerverdi på skogsgrunn. Jorda kan fortsatt brukes, men det ble lagt strenge restriksjoner på bruken. Og det er bare rett og rimelig at denne ulempen skal erstattes.

 

Kokebok for grunneiererstatning, skadeforebygging og jordvern

Utover erstatning for skader, ulemper og tap av framtidige inntekter, regulerer avtalen hvordan kommunen skal te seg i anleggsperioden og når anleggsarbeidene skal utføres. Herunder bruk av tilførselsveger, bredde på traseer, oppynting etter annleggsperioden o.s.v.  Det er også lagt inn et punkt om hvordan de skal ta vare på matjorda. Matjorda skal legges på plass på TOPPEN av traseen og sikre at minst mulig matjord blir ødelagt. Videre er det avtalt hvordan framtidige skader skal behandles.

Leder i Øystre Slidre bondelag, Ole Kristian Oldre, er godt fornøyd med avtalen og det samarbeidet de etter hvert fikk med kommunen. Avtaler som gir forskjellsbehandling og tilfeldige, og ofte altfor små erstatninger, skaper splittelser i næringa, og ufred mellom naboer. Det er ingen tjent med. Den profesjonelle bistanden vi fikk fra Nils Rønningen var gull verdt, sier han.

Med denne avtalen har vi vist at ved å stå sammen unngår vi forskjellsbehandling og urettferdighet, sier Bondelagslederen i Øystre Slidre, Ole Kristian Oldre. Han anbefaler denne framgangsmåten for andre i lignende situasjoner.

 

Alt for mange tar kontakt for seint eller ikke i det hele tatt

Nils Rønningen har fått mange telefoner fra fortvilte grunneiere som føler seg lurt, og det med rette. Pass på hva du skriver under på. Underskrifta di er bindende. Det sier Nils Rønningen, tidligere organisasjonssjef i Oppland Bondelag.

Slike avtaler er utrolig viktig, og det er virkelig på sin plass å få synliggjort at det er hjelp å få. Når du har fått presentert et ark med en enkel avtale og skrevet under, er det for seint. Jeg har fått mange telefoner fra fortvilte grunneiere som føler seg lurt, og det med rette. Men underskrifta er bindende, og det er lite å få gjort noe med.

Han understreker viktigheten av også å ta med framtidige skader i en avtale. Det er ikke få krangler som har dukket opp i ettertid, når anlegget er ferdig, og ingen lenger vil ha ansvaret for det. Alt blir så mye greiere, når det står i avtalen, sier Rønningen

Det finnes mange standardavtaler på nettet. Med litt hjelp, kan disse greit gjøres om til den aktuelle situasjonen. Jeg er nok ikke den dyreste konsulenten, sier Nils Rønningen, men uansett hvem du får hjelp av, ta dette opp med den som sitter på andre siden av bordet før dere setter i gang. Da går det som regel greit å få finansiert denne bistanden.

Rønningen har ikke tall på de avtalene han har vært med å utarbeide. Avtaler mellom grunneiere og kommuner, Statens Vegvesen, nettleverandører eller andre som legger beslag på privat eiendom. Avtalen som er laget i Øystre Slidre kan fint brukes som utgangspunkt for alt som skal graves i bakken.

 

Kontaktperson: Ole Kristian Oldre, tlf 90566410, e-post: okoldre@gmail.com

Nils Rønningen kan kontaktes på telefon 90854698.