Som leder av Norges Bondelag fra 1991 til 1997 sto han fram på den rikspolitiske arenaen i ei svært krevende tid. Norge skulle si ja eller nei til EU-medlemskap, og landbrukets rolle ble avgjørende. Bondelagets tidlige og tydelige nei til EU ble en viktig faktor, både for å samle nei-kreftene og for å sikre penger til kampen. Det betydde konflikt med Brundtland-regjeringa, som satte alt inn på medlemskap. Samtidig måtte Norge tilpasse seg WTO-regelverket for importvern – denne saken krevde samarbeid med myndighetene. Poenget med å trekke fram to store politiske saker i et minneord, er at det viser Bjørn Iversens mesterskap. Det ble nei-seier i EU-kampen og et levelig importvern, helt avgjørende rammebetingelser for norsk landbruk.

Dette var landbrukets to-frontstrategi i praksis, og den ble utformet av Bjørn Iversen. Han ledet en organisasjon i kamp om store og avgjørende saker. Bruddet i jordbruksoppgjøret i 1996 med påfølgende leveringsstopp og blokade toppet en lang periode med konflikt og opposisjon til flere regjeringer. Men linjene til myndighetene var ivaretatt, og det viktige forhandlingsinstituttet kunne videreføres.

Bjørn var opptatt av de de lange linjene i landbrukspolitikken, og evnet bedre enn de fleste å forstå strømningene i næringa, og lese den politiske situasjonen.

Bjørn Gimming. Leder i Norges Bondelag

Erfaringen som statssekretær i Syse-regjeringa i 1989-1990 ga verdfull innsikt i regjeringsapparatets funksjon. «Av alle de lange linjer, er ei lett å kjenne igjen – kampen for bondens inntekt er fanesak nummer én» er et sitat fra han egen jubileumsprolog da Bondelaget var 125 år i 2021. Et utsagn som virkelig pekte framover. I samme anledning var han kanskje den som tydeligst vektla miljø og klima som en utfordring, og at landbruket må være en del av løsningen. Han var ingen revolusjonær, men svært bevisst endringene i tida. «Vegen til endring går gjennom debatt» var et utsagn Bjørn ville ha med i Bondelagets næringspolitiske program. Og debatten skulle være basert på kunnskap og fakta. Det var ikke lett å slå Bjørn Iversen på tall og hans evne til å huske var fantastisk og altomfattende. I tillegg til fakta fra krav og tilbud i jordbruksoppgjørene, kunne han alt av visetekster, sjakktrekk og sportsresultater i alt fra hesteveddeløp til landskamper i fotball.

Det er over 30 år siden Bjørn Iversen var leder i Norges Bondelag, og han ble æresmedlem i Norges Bondelag 2021. Men han har hele tida vært til stede i debatten. Med kloke innlegg, kommentarer og analyser. Samtidig har en rekke organisasjoner hatt gleden av Bjørns kunnskaper og engasjement, som styreleder eller -medlem. Bredden har vært stor, fra Landbrukets HMS-tjeneste, Bondens Marked, og GMO-nettverket til Selskapet for Norges Vel, Rikstoto og Norske Akevitters Venner. I rollen som amtmann på museet på Toten stortrivdes han. Engasjementet har vært nasjonalt, og patriotismen ofte lokal – Bjørn foretrakk Gammel Opland. Lokal- og fylkespolitikken var Bjørn Iversens siste og «nye» arena. Som kandidat i Vestre Toten var han på full fart inn i kommunestyret. Slik ble det ikke, livet sluttet brått.

For de som fikk gleden av å omgås Bjørn, var den treffende replikken og de gode historiene en viktig del av samtalen. Interessefeltet var bredt, og sang og musikk i hyggelig lag ble høyt verdsatt. Humøret var smittende, gleden over å treffe organisasjonsfolk fra hele landet var stor, og trua på ei bedre tid for landbruksnæringa tydelig.

Norges Bondelag retter en stor takk til Bjørn Iversen for innsatsen for norsk landbruk! Vi lyser fred over Bjørn Iversens minne.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag