- Kylling og tre langs Glommas bredd

At skog og tre er fundamentet for bonden på Østre Grundset, både ser og lukter vi når vi går rundt på tunet på garden som ligger noen kilometer nord for Elverum. Her er det trebygg rundt oss på alle kanter, og det fyres med flis i fyringsanlegget. Det lukter godt.

Mikael og kona Hanne Kjersti har drevet garden siden 1992 som 5. generasjon av familien. I 1992 var det ensidig kornproduksjon på garden. Etter hvert startet de et samarbeid med naboen om ammekuproduksjon, noe de ga seg med i 2014. I tillegg er han autorisert regnskapsfører og jobber hovedsakelig med landbruksregnskap, mens kona er lærer.

Nå er han blitt 57 år, men synes det fortsatt er moro å utvikle garden videre. - Jeg er kanskje litt halvgæren, som satset så mye etter at jeg passerte 50, sier han. – Men jeg synes yrket som matprodusent er så innmari moro, - å få følge vekstsesongen og få fram avlinga best mulig, ja det er givende, mener han. - Og neste generasjon er ivrige på å overta, da går det an å satse, sier han.

Østre Grundset:

• 300 daa jord og leier omtrent 400 fra andre
• 70 daa settepotet
• 450 daa korn
• 150 daa gras
• 11 000 daa skog
• 150 000 kylling pr år fordelt på drøyt 7 innsett i året

I jobben som regnskapsfører er han også rådgiver i gardsoverdragelser. Han vet hvor viktig det er å gjøre dette ordentlig. – Det er superviktig at forholdene i familien står seg gjennom gardsoverdragelsen, sier han.

Mikael og Hanne Kjersti har tre unger, Marie 27, Julie 25 og Amund på 22. Alle tre hjelper til og har et tett forhold til garden.

De to eldste har, etter at de fikk et års betenkningstid, fraveket odel til fordel for broren. Det betyr at de fortsatt har odel etter sin bror, hvis han bestemmer seg for noe annet. Pr i dag ser det ikke slik ut. Amund har tatt bachelor i landbruksteknikk på Blæstad og ønsker å ta over garden. – Men jeg føler meg langt fra ferdig, sier Mikael, så det blir ikke riktig enda.

Noe annet han ser godt i jobben som regnskapsfører, er økonomien i landbruket. – Her ligger problemet for de fleste, mener han, - de tjener ikke nok, og må stadig løpe fortere. – Det er ikke mange som tjener svært mye, sier han.

Han blir engasjert når samtalen kommer innpå økonomi og verdikjeden for mat: – Vi har en matadel i landet, ikke en bondeadel, det er i alle fall sikkert, sier han, og sikter med matadel til familiene som eier de største dagligvarekjedene i Norge.

Det var pga økonomien, han tok et valg i 2014. Etter at de slutta med ammeku, fikk han leie jorda på nabogarden, og han fikk et tips fra en kompis som hadde drevet med kylling i mange år; «Nå har du sjansen, det er åpning på kylling», sa han.

-Alt vi bygger er i tre

- Det ville jo vært for dumt om jeg skulle satt opp et blikkskur, når skogen står tett på alle kanter og skogbruket er en av hovedpilarene til garden, sier han. - Alt jeg bygger er av tre. Jeg har en snekker som opprinnelig er fra Polen. Han har vært her i årevis, leier hus her, og jobber både her og hos andre. Han er utrolig flink og har stått for mye av bygginga her på garden sammen med meg, sier Mikael.

Kona Hanne Kjersti deltar mye i fjøsstellet og ellers i gardens logistikk. I tillegg trår ungdommene i familien til, og de har en nesten-pensjonist-nabo som tar fjøsstellet et par dager i uka og ei helg i måneden. Vi har faste runder i fjøset morgen og kveld. - Det er stor grad av automatikk, så hovedjobben er å gå rundt å se til at kyllingene har det bra, sier han. Men vaskinga tar sin tid, jeg tror vi bruker 20-25 timer på vasking mellom hvert innsett. Her er det mye desinfisering, sier han.

- Mye har skjedd siden oppstarten i 2014. Da hadde vi 5 innsett, og jeg kunne ha litt pause når det var høysesong for årsavslutning av regnskap. Næringa sluttet med narasin i fôret og det er jo positivt, men gir også en økt kostnad, mener han. - Skal vi henge med økonomisk, må vi nå kjøre med 7 innsett, dvs 40 % mer produksjon for samme netto. – Jeg er glad for at en del av gjelda er nedbetalt, sier han.

Miljøberikelse

Dyrevelferd er viktig, og i kyllinghuset ser vi både bruer og strøkasser hvor kyllingene kan holde på. – Bruene fører til at de får beveget seg mer, og jeg tror de koser seg når de bader i strø, sier Mikael. – Samtidig har dette en kostnad, og jeg er skeptisk til om forbrukerne tenker på dette når de jakter på den billigste maten, sier han.

Kyllingen har «natt» to ganger i døgnet. Fire timer på dagen og fire timer på natta. - Da slukkes lyset, og jeg tror dette er riktig ut fra at det er små kyllinger vi har med å gjøre, sier han.

Stort fjørfemiljø

Samvirkekylling ligger i Våler. - Hit kommer befruktede egg fra rugeeggleverandører, og kyllingene klekkes der før de kommer til oss. - Da vi bygde, tenkte vi at her blir det en svært kortreist varekjede, sier Mikael; - egg fra rugeegg i nabolaget, til Samvirkekylling for klekking. Deretter til oss og videre til Norturas kyllingslakteri her i Elverum. Men ting endrer seg fort. - Nortura må spesialisere seg for å henge med. Vi som fôrer opp kyllingen til 1400 g (litt større enn grillkylling) leverer dem til Nortura sitt anlegg på Hærland i Østfold.

Mye high-tec

Fjørfeproduksjon er en high-teck produksjon. – Vi har jo generelt mye teknologi i landbruket, fjørfe ligger langt framme. – Jeg må nok innrømme at Amund ofte må gi oss en hjelpende hånd, her, sier Mikael. - Men det gjør det jo også litt ekstra morsomt for ungdommen, da, sier han.

Genial energiløsning

Det grøftes og det bygges, det innoveres og det tenkes gjenbruk.

Med flisfyringsanlegg, kom vannbåren varme i gulvet i kyllinghuset . – Med mye skog og en god del massevirke og tørrgran, blir det mye vi kan fyre med, sier han. Og spesielt når det har vært dårlige priser på massevirke. Men behovet for energi til kyllingproduksjonen er stort, og flisfyringsanlegget er i minste laget. – I fjor var det derfor tid for et nytt prosjekt – solcelleanlegg på 1000 kvm av kyllinghustaket. - Og det aller nyeste; strømelementer som leder overskuddstrøm fra solcelleanlegget over i fyringsanlegget, og vi slipper å kjøpe større flisfyr, sier han. – Vi hadde jo tenkt å selge overskuddstrøm ut på nettet, men det første som skjedde da vi var ferdige, var at prisen på strøm datt omtrent til kr 0…… Nå går heller overskuddsstrømmen fra solfylte dager gjennom 7 x 10 kw strømelementer inn i varmtvannet og flisfyren avlastes. – helt genialt, mener Mikael.

Vi fikk 35 % støtte fra Innovasjon Norge til prosjektet, og egeninvesteringen kom totalt på mellom 800 000 og 900 000. Så blir det jo et spørsmål om hvor fort vi tjener inn igjen dette, sier han. – Det avhenger helt og holdent av strømprisen. Nå er den lav, sier regnemesteren.

Moro på garden, og moro på kontoret

En kan jo lure på hva som er drivkraften bak stadige utviklingsprosjekter. – Jeg synes det er moro, sier Mikael, både på garden og på kontoret. Og gleden ved å bruke skogen, bruke tømmer i det en holder på med, sier han, den er stor. - Det nytter ikke å regne på arbeidstimer i alt en gjør, sier han.

Vi må se potensialet i de ressursene vi har, mener Mikael. Klarer vi å grøfte jorda, få opp potensialet i jorda vår, og drifte den best mulig, tror jeg også det blir best økonomisk. Heller det enn å kjøre rundt og leie ytterligere 400 daa. - Da drar det på seg med utgifter til utstyr, slitasje og arbeidshjelp, det er han sikker på.

Sør-Østerdal

Regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil og Engerdal. Dette er den mest landbruksmessig oppdelte regionen i Hedmark, fra arealer godt egnet for kornproduksjon til mer typisk grovfôrbaserte områder i høyereliggende strøk. Skogbruket er viktig for regionen, med mange store skogeiendommer. Deler av regionen omfattes av forvaltningssona for ulv, noe som har ført til nedgang i den utmarksbaserte husdyrproduksjonen. Husdyrproduksjon er fortsatt bærebjelken mange steder, men produsentmiljøet for flere av de tradisjonelt viktige husdyrproduksjonene i regionen er kommet på et kritisk lavt nivå i enkelte områder.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

Areal og dyr* i Sør-Østerdalen

* telling av dyr 1. mars 2020 - antall dyr for hele året blir dermed høyere

Kilde: Landbruksdirektoratet

Og dette er en del av presentasjonen

• 8 bønder
• 8 produksjoner
• 8 Innlandsregioner

Innlandet – Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold!

Film: Guro Breck

Foto: Guro Breck og Astrid Simengård