Leder i Finnmark Bondelag Grete Liv Olaussen er kritisk til forslaget. – Å forpakte bort gårdsdrifta ved skolen, betyr at skolen gir fra seg kontrollen over den viktigste læringsarenaen for praktisk kunnskap. Gårdsdrifta ved skolen er spesielt tilpasset slik at elevene får størst mulig læringsutbytte. Jeg stiller spørsmål ved hvordan en skal sikre seg at forpakter vil fortsette med den samme gårdsdrifta som nå. I dag er det både sau og melkeku på gården, noe som betyr at gårdsdrifta er ganske arbeidskrevende, sier Olaussen.

Forslaget om bortforpaktning er ikke av ny dato. I 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som så på hvordan en kunne spare penger ved Tana vgs. – En konkluderte da med at bortforpaktning av gården ikke var å anbefale. Besparelsene var usikre, fordi en antok at deler at gårdsdrifta måtte fortsette i skolens regi, som sauehold og verksted. Risikoen ved et redusert faglig utbytte for elevene var også et at ankepunktene mot bortforpaktning, sier Olaussen.

Finnmark Bondelag mener at det er viktig at skolens faglige innhold ikke reduseres. – Jeg tar en viss økonomisk risiko hver gang jeg får inn en ny vikar (avløser) på gården. Som bonde og mulig framtidig arbeidsgiver for elevene, er det derfor viktig for meg at elevene har oppnådd et minimumskrav når det gjelder praktiske ferdigheter i gårdsarbeid, sier Olaussen. Som utdannet lærer vet hun godt hvor viktig det er for elevenes resultater at forholdene for læring er lagt til rette. – Å ha kontroll over læringsarenaen gir både lærere og elever forutsigbarhet i hverdagen. Lærere får da tid og ro til undervisningen, og elevene trygghet i det praktiske arbeidet de skal gjøre. Etter mitt skjønn er det avgjørende for et godt læringsmiljø.

Kontaktperson Grete Liv Olaussen tlf. 416 46 168