Bondens lønn pr årsverk er i utgangspunktet lavere enn lønna til folk flest. I 2006 var gjennomsnittlig inntekt pr årsverk i jordbruket  162.000 kr/årsverk.  I 2014 er dette økt til 305.500.  Målt i prosent blir en vekst på 88,6%.  Målt i kroner en vekst på 143.500 kroner. I gjennomsnitt per år er det 17.900 kr/årsverk. Andre grupper i samfunnet hadde i 2006 et inntektsnivå på 359.700 kroner. I 2014 er dette økt til 505.300 kroner.  Målt i prosent blir veksten på 40,8 %. Målt i kroner en vekst på 145.600 kroner. Med andre ord hadde folk flest en inntekstvekst som var høyere enn i jordbruket.

- Fjorårets jordbruksoppgjør gav bonden et inntektsløft mer enn andre grupper. Et løft som var nødvendig, og som partene var enige om. Dermed vil den prosentvise økningen selvfølgelig bli større enn andre, sier Olaussen. Når staten sier at jordbruket vil få 3,5% inntektsvekst  som andre grupper i samfunnet vil det gi en inntektsvekst på 10.700 kroner. For andre grupper som har et utgangsnivå på 505.300 kr, vil inntektsveksten 17.700 kroner. Poenget er at bønder flest har lavere inntekt enn folk flest, poengterer Olaussen.

Oppslaget om hvor flott og enkelt det er å være subsidiefri bonde i New Zealand  har en bakside og forutsetninger som ikke blir fortalt. Med gårdsbruk som i gjennomsnitt har over 300 melkekyr, og et klima som gjør dyra kan gå ute hele året. Norge er ikke laget for et slikt jordbruk med våre små sammenhengende arealer og matjord spredt mellom bergknausene, sier Olaussen.

Hun mener at oppslag som at bønder har for mange traktorer på gården og mange andre smale vinklinger på norsk matproduksjon etter hvert fremstår som en svertekampanje fra den blå siden i politikken. De har ikke politisk flertall for sin landbrukspolitikk, og jobber derfor hardt for at opinionen skal snu seg mot norsk matproduksjon. Jeg håper at både Stortinget og det norske folk gjennomskuer opplegget, og skjønner at norsk landbruk må ha bønder som har en rimelig inntektsmulighet uansett om gården er stor eller liten. Bare på den måten kan vi nå målet om økt matproduksjon på norske ressurser, avslutter Grete Liv Olaussen.