Første steg til nytt tallgrunnlag
1. november ble partene i jordbruksforhandlingene enige om å sette i gang Budsjettnemnda for jordbruket med å gjøre endringer i tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene.
Dette betyr at vi er ett steg nærmere en oppdatert måte å beregne bondens inntekt. Det er kun de områdene der det i høringsrunden har vært oppslutning om Grytten-utvalgets forslag, og som ikke er av politisk art, som skal regnes på nå.
– Å sette i gang Budsjettnemnda nå, er en bra måte å komme i gang med arbeidet om en ny måte å beregne bondens inntekt, sier Bjørn Gimming.
Det er avtalepartene LMD, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som gir oppdrag til Budsjettnemnda for jordbruket. De skal gjøre endringer i tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene 2024 ved å modifisere totalkalkylen slik at den beregnes etter vanlige regnskapsprinsipper og i større grad blir et regnskap for det aktive jordbruket. Så langt det finnes datagrunnlag skal de beregne kapitalslit etter historisk kost og benytte nominell rente på gjeld. BFJ skal ta inn jord- og kvoteleie, og kun ta inn kapital fra det aktive jordbruket. Innleid arbeidskraft skal føres som en kostnad, og dermed blir arbeidsforbruk i jordbruket redusert tilsvarende. Les mer i protokoll fra møtet hos LMD.
Det er fortsatt opp til Stortinget
Selv om Budsjettnemnda nå skal gjøre endringer, står flere spørsmål uavklar. – Stortinget må fortsatt ta stilling til de største spørsmåla om hvordan bondens inntekt skal måles, og hvordan vi kan oppnå inntekt på nivå med andre grupper. Det haster det med, sier Bjørn Gimming, og legger til at med denne utviklinga er det realistisk å få på plass et nytt tallgrunnlag til neste års jordbruksforhandlinger.
Blant de viktige spørsmålene som Stortinget må behandle, er om og eventuelt hvor stor avkastning det skal være på kapital, hvor mange timer det er i et årsverk i jordbruket, og hvilken gruppe av lønnsmottakere inntekta i jordbruket skal sammenlignes med. Det må også tas stilling til om det er «vederlag til arbeid» som skal brukes som resultatmål, og om det skal stilles krav til effektivitet.
For å være trygg på en god matsikkerhet og en matproduksjon over hele landet, trenger bonden ei inntekt på nivå med andre grupper i samfunnet. Da må vi ha en så god måte som mulig å beregne bondens inntekt på. Stortinget har vedtatt at bondens inntekt skal opp på nivå med andre grupper. De siste årene har dette vært jobb nummer én for Bondelaget. Over ett år etter at den offentlige utredningen fra Gryttenutvalget la fram sin rapport, er det stor utålmodighet om hva som skal legges til grunn for inntektsmåling og en plan for opptrapping.
Gjennom hele arbeidet med nytt tallgrunnlag har Bondelaget hevdet at nye metoder må ha tillit i næringa og blant politikere, at det må baseres på mest mulig reelle tall. Bondelaget har primært foreslått å bruke modifisert totalkalkyle for hele jordbruket, og sekundært regnskapstall fra faktiske gårder (driftsgranskingene). Bondelaget mener det er nødvendig å skille arbeid og kapital i et nytt resultatmål (vederlag til arbeid), fordi det som sammenlignes med lønnsmottaker skal være mest mulig likt. Kapitalen må få en egen godtgjøring, minimum bankenes lånerente.
Grytten-utvalget foreslo å finne inntektsnivået gjennom en hybridmodell. Det støtter ikke bondelaget, blant annet fordi den modellen åpner for skjønnsmessige vurderinger framfor måling og reelle tall.