Årsmøtet: Leders tale
Leder i fylkesstyret, Frøydis Haugen, fikk gode tilbakemeldinger på talen sin under åpningen av årsmøtet. Her kan du lese talen:
Kjære årsmøteutsendinger,
kjære gjester og styre.
Velkommen til årsmøte i Hordaland Bondelag. Årsmøtet er, tradisjonen tro, en direkte arena der årsmøteutsendingene sammen skal forme politikken, gi innspill og bidra til fylkesstyrets arbeid. Samtidig skal årsmøteutsendingene sitte igjen med både faglig og sosialt påfyll når årsmøtet avsluttes. Jeg håper vi klarer å fylle disse målsettingene i år også.
Det er rart, nå står jeg her ved arbeidsårets slutt og skal se tilbake på det som har blitt gjort det siste året. Det føles som om det ikke er så lenge siden at vi var samlet til årsmøte i Norheimsund, men samtidig så ser verden helt annerledes ut i dag enn den gjorde for bare 12 måneder siden. Ja, vi trenger ikke gå så langt tilbake en gang, bare for 6 måneder siden så slet regjeringen med oppslutningen og det var stor enighet innad i landbruket om at vi ville få regjeringsskifte i 2017. Nå er vel ingen så sikre på det lenger.
Endringene i samfunnet skjer fort, med opinionen og politikken hakk i hæl. En politiker tenker sjelden lengre frem enn neste valgperiode. Forbrukerne har hatt for vane å tenke enda kortere, kanskje bare til neste lønningsdato eller sågar til neste måltid. Store, dramatiske endringer av internasjonal karakter er i ferd med å endre dette handlingsmønsteret. Merkbare konsekvenser av klimaendringer og store folkemasser på vandring fra krig og ufred utfordrer verdenssamfunnet slik vi har vært vant til å kjenne det. Nasjonalt merker vi i Norge, som alltid har slått oss litt på brystet over hvor rike og uangripelige vi er, at økt asyltilstrømning, rekordlav oljepris og økende arbeidsledighet øker kostnadene for fellespotten vår og utfordrer velferdsordningene våre.
Oppi dette står Norsk landbruk, ei næring som gjennom tiår har rasjonalisert og effektivisert i langt større grad enn det andre næringer har klart. Vi har bygd fjøs, vi har tatt i bruk ny teknologi, vi har skaffet oss større maskiner. Men ingenting vokser inn i himmelen, særlig ikke der veksten til slutt begrenses av naturgitte forhold som avstander, arrondering og teigstørrelse. Hordaland er et av Norges mest utfordrende fylke å drive effektivt jordbruk i. Jorden vår ligger spredt, den er ofte tungdrevet og vi har et klima med mye nedbør og vind som til tider kan ta motet fra selv den mest optimistiske bonde.
Likevel er det nettopp landbruket som kan være med og ta samfunnet videre gjennom disse utfordrende tidene. Mens landbruket i mange tiår har lekket arbeidskraft til oljenæringen, er det nå kanskje nettopp landbruket som kan bidra til økt landbasert sysselsetting i de regionene som rammes hardest av nedgangen. I den voksende bevisstheten vi nå ser rundt industrisamfunnets forbruk av svarte karboner til energi og transport, er det igjen vi i landbruket som forvalter alternativet, de grønne karbonene, som kan erstatte svarte karboner fullt ut.
Storfeholdet i Hordaland står foran en enorm utfordring knyttet til løsdriftskravet i 2024. Saken har fått stor oppmerksomhet, særlig det siste året, med høringsrunde i alle lokallag, innspill fra fylkeslaga og hovedstyrets vedtak i desember. Alle er vi enige om at hvis det skal gjennomføres full omlegging av storfehold fra bås til løsdrift, må det betydelig mer penger på bordet. Dette har Hordaland Bondelag vært tydelige på. Vi ser at investeringsbehovet er stort og investeringsviljen i næringa høy. Vi vet at hvis Staten gir en krone i investeringstilskudd, stiller bøndene med 4 til 10 kroner i privat kapital i tillegg. DET vil jeg si er fornuftig bruk av statlige midler.
I Hordaland har vi knapt 30 millioner i investeringspotten hos Innovasjon Norge. Denne skal fordeles på alle produksjoner. I fjor var denne potten oppbrukt rett over sommeren. Men investeringsviljen er stor og mange søknader ble liggende og vente på ny søknadsrunde. Da det ble åpnet for nye søknader i desember, rant søknadene inn. I løpet av årets første 8 uker var det kommet inn nok søknader til å bruke hele potten. Dette vitner om flere ting; det er stort investeringsbehov og investeringsvilje, men samtidig en alt for lite midler tilgjengelig.
Hordaland Bondelag vil jobbe for å øke den tradisjonelle investeringspotten, i tillegg til å jobbe for en ekstraordinær investeringspakke utenom jordbruksavtalen slik at landbruket blir i stand til å møte politikernes krav og pålegg. Noen mener at å få ekstraordinære midler nå når landet har så mange andre kostnadskrevende utfordringer vil være håpløst. Det er imidlertid nettopp da det er viktig å få politikerne til å forstå at en liten statlig investering genererer 4 til 10 ganger privat investeringskapital. Når politikerne snakker om tiltak til omstilling for å begrense den økende arbeidsledigheten på Vestlandet, er det en gåte at de ikke ser at økte investeringer i matproduksjon kan være et kinderegg både for arbeidsledigheten og landbruksnæringa.
Vi må ta vare på investeringslysten og pågangsmotet! Hordaland Bondelag er involvert i flere prosjekt som jobber for å fremme nettopp slikt initiativ. Vi er med i både Storfeprosjektet og Ny Giv i saueholdet, men det prosjektet som kanskje så langt har tydeligst og mest målbare resultater er Dyrk Smart-prosjektet i fruktnæringa i Hardanger. Prosjektet er nå avsluttet, men alle jeg snakker med, både bønder, rådgivere og tillitsvalgte, er fulle av lovord om det som er oppnådd i dette prosjektet. Og resultatene er målbare: blant fruktbøndene i Hardanger har det vært 11 % generasjonsskifte siste 3 år, gjennomsnittsalderen totalt er under 40 år og 40 % av de nye brukerne er kvinner! Hardanger-merkenavnet er etterspurt og markedet skriker etter mer norsk frukt. Dyrkningskostnadene er store og investeringsbehovet like så. Vi kan ikke la disse unge, dyktige og motiverte bøndene med engasjement og pågangsmot vente i årevis på at det skal bli noen kroner til overs til investeringer i frukt. Da er markedet dekket opp av import og næringens potensial vekke. Derfor har Hordaland Bondelag et sterkt fokus på styrking også av den ordinære investeringspotten.
Jeg begynte med å nevne forbrukeren. Forbrukerens kunnskap og oppmerksomhet om mat er i endring. Vi ser det i media, det er kokkeprogram på tv, radiokokker som lager mat på direkten, egne tidsskrift og blader om mat og oppskrifter. Bevisstheten om mat, hva vi spiser, hvor maten kommer fra, hvordan den produseres og hvordan dyrene har hatt det, er økende. Det er mange stemmer som snakker om dette samtidig. NRK Brennpunkt satte fokus på hva vi fôrer dyrene våre med, dyrevernorganisasjoner setter fokus på hvordan dyrene holdes, kokker setter fokus på kvaliteten på produktene vi leverer, mens matvarekjedene ofte har mest fokus på pris.
Vi bønder kan gjerne oppleve fokuset fra de forskjellige aktørene som veldig svart/hvitt, med lite rom for forståelse av at en biologisk produksjon er en kontinuerlig prosess der kvalitet, ytelse, dyrevelferd og økonomi ofte blir stilt opp mot hverandre. Likevel tror jeg at det er viktig at vi forsøker å spille på lag med de forskjellige «forståsegpåerne» innenfor mat og matproduksjon. Klarer vi det, har vi alliansepartnere som kan hjelpe oss å holde på politikernes oppmerksomhet i mylderet av andre viktige saker.
Vi må også bli flinkere til å bruke forbrukerne i vårt ærend. Et fokus på norskprodusert mat og fordelene rundt denne, men også et fokus på å utnytte hele dyret. Det er synd at den jevne forbruker ikke spiser mer lam enn han gjør. Mange holder seg til fårikål på høsten, pinnekjøtt til jul og lammelår i påsken, men det finnes jo så utrolig mye mer godt som kan lages av lam! Vi må jobbe for at foredlingsbedriftene våre utvikler nye, spennende produkter som forbrukeren vil like. Geitenæringa produserer allergivennlig melk og fantastisk godt kjøtt som burde vært betydelig mer etterspurt. De som selger kjekjøtt som nisjeprodukt har enorm etterspørsel og ser betydelig betalingsvilje hos folk. Jeg tror vi bør kunne klare å gjøre disse produktene mer tilgjengelig for den allmenne befolkningen. Med det dagsaktuelle fokuset på gjengroing og utnyttelse av beiteressurser er nettopp geit, sau og mindre storferaser et område som vi i Hordaland kan hevde oss sterkt på.
Da er det viktig at vi får politikerne med på at differensiering i tilskuddene er essensielt for å utnytte ressursene her hoe oss. Det er vi som har utmarksbeiteressursene, men likevel ser vi at det beites mer på Østlandet enn her. Beitetilskudd er viktig, men det forutsetter en differensiering som prioriterer distriktene, slik at vi kan finne lønnsomhet i beite på lik linje med de andre områdene i landet der beitedrift er enklere å gjennomføre.
Mens andre har fokus på de konkrete produktene vi produserer, har vi i Bondelaget fokus på hele bildet. I en politisk næring som vår kommer vi ikke unna at politikken selvsagt er noe av det viktigste vi jobber med, men for Bondelaget og ikke minst for dere som jobber i lokallagene, er det også andre arbeidsområder som må vektlegges. Organisasjonsarbeid, medlemspleie, verving og kursing er høyt prioritert hos mange lokallag og det er viktig! Ikke bare for oss selv internt, men også for samfunnet rundt oss som ser at bøndene gjør noe sjøl.
I 2015 hadde Hordaland Bondelag en betydelig medlemsvekst. Vi ser at denne fortsetter inn i 2016. Det er gledelig. Vi opplever at medlemskap i Bondelaget har blitt en «snakkis» i enkelte miljøer, at innmeldinger smitter når vi er tydelige på at vi jobber for bonden, for norsk mat og kulturlandskap.
Vi har fått flere driftsmedlemmer også. Det er kjekt når nye, unge bønder melder seg inn og jeg håper dere i lokallagene er gode på å ta vel i mot dem. Vi i fylket arrangerer med ujevne mellomrom Unge Bønder-kurs. Sist helg hadde vi nesten 30 nye bønder med oss på kurshelg i Øystese. Tilbakemeldingene var veldig gode, dette burde flere vært med på, skrev den ene på evalueringsskjemaet.
Dette er ikke det eneste kurset som har fått god respons. Traktorkurset for kvinner som Strandebarm/Tørvikbygd arrangerte i fjor fikk mye bra omtale, og tilstrømningen til motorsagkursene som arrangeres, er jevn og god. På Voss hadde lokallagene i fjor ekstra fokus på HMS med fagsamling i fjor vår. Problemstillingen ble høyst dagsaktuell i fjor sommer da en bonde dessverre døde i en ulykke knytet til rundballepressing i samme område. Vi kan aldri ha nok oppmerksomhet rundt ulykkesrisikoene vi omgir oss med, men nettopp når slike tragiske hendelser skjer er det viktig å ha kollegaer og et nettverk rundt seg. Det gjelder uansett om det er personskade, brann, dyresykdom eller andre uforutsette hendelser som inntreffer. Vi i fylkeslaget står parat til å bidra i den første, kaotiske situasjonen som oppstår, men når nødetatene og media har pakket sammen og reist, er det ofte den sosiale nettverksbyggingen som har foregått gjennom lokallaget som blir ankerkjettingen for en bonde som opplever tragiske hendelser.
Tilbake til årsmøtet og disse dagene vi skal ha sammen her. Det er mye i spill nå. VI har fått ny landbruksminister, Jon Georg Dale. Han fremstår kanskje ikke like konfronterende som sin forgjenger, men politikken ligger fast. Årets jordbruksoppgjør blir en forsmak på hva vi har i vente frem mot høsten 2016. Da skal den nye jordbruksmeldingen legges frem. Ministeren har lovet en del avklaringer i den meldingen, bla knyttet til løsdriftskravet. Arbeidet mot støttepartier og opposisjonen blir enda viktigere i tiden som kommer.
I løpet av disse dagene skal vi som er samlet i dette møtet, på vegne av våre 3700 medlemmer, gjøre en av de tingene Bondelaget er best på, nemlig lære, diskutere og utvikle politikk som skal ta Hordalandslandbruket videre inn i neste arbeidsår. Samtidig skal vi trekke de lange linjene inn i neste stortingsperiode. Så derfor, benytt årsmøtet godt, utnytt tiden og debattene til den grundige meningsutvekslingen som Hordaland Bondelag skal jobbe etter. Godt årsmøte!
