Tverrpolitisk uro for landbrukspolitikken
Fylkesrådet og fylkestinget i Nord-Trøndelag krever styrket økonomi i landbruksnæringa, og er urolig for konsekvensene av en endret landbruks- og matpolitikk.
Dette framgår av to uttalelser som er sendt Landbruks- og matdepartementet som fylkeskommunens innspill til jordbruksforhandlingene.
Fylkesrådet sendte i slutten av januar en uttalelse til departemenet, der det uttrykkes sterk bekymring for den varslede omlegging av landbruks- og matpolitikken.
Ser med uro
- Fylkesrådet ser med uro på de konsekvenser en endret landbruks- og matpolitikk kan ha for store deler av Nord-Trøndelag, heter det i uttalelsen signert fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) og fylkesråd for regional utvikling, Terje Sørvik (Ap).
I Nord-Trøndelag består fylkesrådet i tillegg av Tor Erik Jensen fra Høyre og May Britt Lagesen, Ap.
Fylkesrådet viser i brevet til at landbruksnæringa står for 7 prosent av all sysselsetting i Nord-Trøndelag. Medregnet ringvirkninger, viser beregninger at landbruket gir grunnlag for nærmere 12.000 sysselsatte.
Dermed er landbruket Trøndelags viktigste vareproduserende næring/industri, foran næringer som fiskeri og havbruk, og reiseliv.
- Betydelig påvirkning
- Summen av de foreslåtte endringer i landbruksvirkemidlene vil med stor sannsynlighet ha betydelig påvirkning i distriktslandbruket, uttaler fylkesrådet.
Det understrekes at Nord-Trøndelag er prisgitt nasjonale rammebetingelser.
- Fylkesrådet vil gjøre det vi kan for å bidra til at regjeringens nye tanker og tiltak vil komme landbruket i Nord-Trøndelag til gode. Det er imidlertid viktig at noen grunnleggende bærebjelker i landbrukspolitikken blir konsekvensvurdert nøye før en foretar eventuelle store endringer, heter det i uttalelsen.
Fylkesrådet poengterer også hvor viktig det er med et sterkt jordvern og et fungerende tollvern.
Les mer: Her kan du lese hele uttalelsen fra fylkesrådet.
- Økonomien må styrkes
Fylkestinget behandlet i sitt møte 12. februar høringsuttalelsen til jordbruksforhandlingene. Der listes det opp følgende innspill til Landbruk- og matdepartementet:
- Økonomien i landbruksnæringa må styrkes med tanke på økt lønnsomhet og dermed på sikt økt rekruttering til landbruket. Forutsigbarhet i rammevilkårene for næringa er viktig. Melkeproduksjon må prioriteres spesielt.
- Driftsvilkårene for beitenæringene må bedres. Dette innebærer effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene. Stimulering til økt bruk av utmark og beiteområder til bærekraftig matproduksjon og for å motvirke gjengroing er viktige tiltak.
- Investeringsvirkemidlene må styrkes ved at de tilpasses de regionale behovene i landbruksnæringa.
- Kompetanse og FoU må prioriteres for å øke konkurransekraften i hele verdikjeden.
- For å nå vedtatte produksjonsmål må virkemidlene i større grad knyttes til produsert volum og kvalitet.
- Det er behov for å styrke investeringsvirkemidlene i skognæringa for å øke skogavvirkningen.
- Det er behov for å styrke og sikre fortsatt landbruksvirksomhet i store deler av regionen ved fortsatt strukturdifferensiering av landbruksvirkemidlene.
- Det må opprettholdes effektive markedsordninger som bidrar til matsikkerhet og økt konkurranseevne for landbruket og næringsmiddelindustrien i hele landet
- Det må opprettholdes er sterkt importvern. Dagens importvern er avgjørende for norsk matproduksjon og norsk næringsmiddelindustri.
Det siste punktet om importvern kom med etter forslag fra Sp i komitebehandlinga, og ble vedtatt i fylkestinget.
Les mer: Her kan du lese hele saksframlegget til fylkestinget.
