Nyvalgt leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag er glade for at næringskomiteen på Stortinget ønsker økt matproduksjon basert på norske ressurser.

- Jeg skjønner ikke vitsen med å lage ei ny landbruks- og matmelding, når den vi har er bare to år gammel. Den er godkjent av stortingsflertallet, og er ei god melding, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.

Næringskomiteen på Stortinget la torsdag fram sin innstilling, og den skal behandles tirsdag. Innstillinga er basert på avtalen som ble inngått mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, etter bruddet i jordbruksforhandlingene.

Et flertall basert på representantene fra Ap, Sp, KrF og Venstre, stiller seg bak kravet om at økt lønnsomhet i næringa må ligge til grunn i framtidige tilbud fra staten. Dette flertallet gjentar også målet om økt matproduksjon basert på norske ressurser.

Ikke flertall på Stortinget

- Regjeringa må ta innover seg at den politikken den ønsker å føre, ikke har flertall på Stortinget. Det var svært viktig for framtidige forhandlinger at Stortinget ikke aksepterte statens tilbud uten endringer. Oppgjøret er et steg i feil retning, men ble forbedret av KrF og Venstre, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Fylkesleder Asbjørn Helland sier det er helt avgjørende å få til økt lønnsomhet i næringa, hvis målet om økt matproduksjon skal nås.

- Sylvi Listhaug sier også dette, men spørsmålet er på hvilken måte det skal skje? Hvor skal produksjonen foregå? Vi må fortsatt holde all jord i hevd, og ha et sterkt landbruk i distriktene hvis vi skal nå dette målet, sier Helland.

Han mener Stortinget burde tatt en helhetlig debatt basert på dagens stortingsmelding om mat- og landbrukspolitikken, der Stortinget kunne ha satt ned noen merkesteiner for regjeringa.

- Det er jo ingen tvil om annet enn at grunnen til at Frp og Høyre tar opp spørsmålet om ei ny landbruksmelding nå, er for å få innplantet mer av sin egen politikk i meldinga. Men det er helt uvanlig å legge fram ei ny stortingsmelding etter så kort tid.

Økt behov for sjølforsyning

Asbjørn Helland sier at det eneste som er endret, er at utsiktene til å klare å brødfø verdens befolkning er blitt dårligere siden meldinga ble skrevet. FNs klimapanel har justert klimaendringens betydning for matproduksjonen, som ifølge FN vil bli redusert med 2 prosent hvert tiår framover.

- Behovet for å være sjølberget med mat, og øke verdens matproduksjon, har bare forsterket seg etter at den forrige meldinga ble skrevet, sier Asbjørn Helland.

Venstre og KrF har i en felles merknad i komiteinnstillingen vist til at de menneskeskapte klimaendringene har økt ustabiliteten i verdens matvaremarked. V og KrF mener det, kombinert med et ansvar for beredskap for egen befolkning, er tungtveiende argumenter for økt matproduksjon og selvforsyningsgrad i Norge.

- Det er behov for en sårbarhetsanalyse med en vurdering av norsk selvforsyning sett i lys av ustabiliteten og uforutsigbarheten i verdens matproduksjon og matvaremarked, heter det i den felles merknaden fra de to partiene.

Kritiserer regjeringen

Venstre og KrF kritiserer også regjeringen i sine merknader. De kan ikke se at det i statens tilbud til jordbruksoppgjør var lagt tilstrekkelig opp til rammevilkår og virkemidler som sikret lønnsomhet også for små og mellomstore bruk.

"Disse medlemmer understreker at merknader fra flertallet i næringskomiteen om at det må sikres økt lønnsomhet i landbruket, er Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, og at det er å forvente at regjeringen i statens fremtidige tilbud tar utgangspunkt i Stortingets forutsetninger for landbrukspolitikken." uttaler de to partiene.