Går i forhandlinger med klare krav
Norges Bondelag går i forhandlinger med staten om en ny jordbruksavtale. Fylkesleder Asbjørn Helland forventer at det kommer mer penger på bordet, og at små og mellomstore bruk kommer bedre ut enn i statens tilbud.
- Vi er glad det blir forhandlinger, både fordi det kan være mer å hente og fordi det er et klart ønske fra våre lokallagsledere i Nord-Trøndelag, sier Asbjørn Helland.
Jordbruket krevde 1.500 millioner kroner i årets oppgjør, men statens tilbud var på bare 150 millioner kroner. I tilbudet ble andelen av jordbruksoppgjøret som går over statsbudsjettet, kuttet med 250 millioner kroner.
- Hvis det skal bli en avtale, må regjeringen legge betydelig mer budsjettmidler på bordet. Vi må minst følge kostnadsutviklinga og inntektsutviklinga til andre grupper, sier Asbjørn Helland.
Strukturendring må reverseres
Det andre kravet for å få til en avtale, er at de kraftige strukturendringene i statens tilbud reverseres. Staten ønsker å redusere tilskuddene for de første dyra i en besetning, og øke for dem som har mange dyr. Dette fører til mindre inntekt for de små og mellomstore bruka.
- Tidligere har vi brukt landbrukspolitikken for å holde igjen nedgangen i antall bruk. Nå ønsker regjeringen å bruke landbrukspolitikken til å gi gass, sier Asbjørn Helland.
Trenger alle bruk
Over halvparten av melkebruka i Nord-Trøndelag har færre enn 25 kyr, og regjeringen ønsker i tilbudet ikke å satse på disse.
- Vi er opptatt av å produsere nok melk, og da må det ikke bli for mange som slutter. For å nå målet om å produsere mer mat, må alle dyrkajord tas i bruk der den ligger. Da trenger vi alle typer bruk, både små og store, deltids- og heltidsbruk, sier Asbjørn Helland.
Positivt for de store?
Han stiller også spørsmål ved om regjeringas politikk vil virke positivt for de store brukene.
- Hvis de økonomiske grepene er sånn at de som vil bli større, må investere mer og løpe fortere for å tjene like mye som før – ja, da er vi kommet like langt, sier han.
- At brukene ligger spredt over hele landet, bidrar til å opprettholde bosetting og sysselsetting, og at vi er mindre sårbare for dyresykdommer og smittepress. Dette ønsker vi å opprettholde, sier Asbjørn Helland.
