Endelig full seier for fruktbøndene!
To år etter vinteren 20/21 der mer enn 100 000 frukttrær bukket under for frostskader, kan alle de over 100 fruktbøndene som ble rammet, søke om støtte til opprydding og nyetablering.
Over 100 fruktbønder var berørt. De fleste i Telemark.
Mange av frukttrærne var unge, og skulle etter planen bære frukter i 15-20 år til. For mange bønder forsvant store deler av næringsgrunnlaget over natta.
De økonomiske konsekvensene av å kun erstatte de døde trærne er estimert til ca. 10 mill kr. I tillegg kommer arbeidet med å utføre jobben, samt reduserte inntekter for bøndene grunnet at nyplantede epletrær gir lavere avling enn fullvoksne trær.
De økonomiske konsekvensene av frostskadene er altså betydelige.
Dette er et resultat av et godt, seigt og utrettelig arbeid fra Vestfold og Telemark Bondelag, Telefrukt produsentlag, Gartnerhallen, Nordgrønt med flere.
-Det var tøft for mange fruktprodusenter som hadde satset stort å oppleve at det ikke fantes noe sikkerhetsnett, sier fruktbonde og nestleder i Telemark Bondelag, Mikkel Aanderaa og viser til at tapene som følge av frostskader ikke passet inn den eksisterende avlingsskadeordningen.
Etter en lang prosess beskrevet lenger ned i saken, kom løsningen for de fleste fruktbøndene i jordbruksoppgjøret i fjor, men søknadssystemet kom først på plass i år. Da ble det kjent at bøndene ikke kunne søke støtte for påbegynte tiltak.
Av naturlige grunner, som blant annet å følge faglige råd for å redusere omfanget av skadedyr- og patogener i de skadde/døde fruktfeltene, var det flere fruktbønder som valgte å rydde opp så fort det lot seg gjøre. Disse falt dermed ut av ordningen, og kunne ikke søke støtte. Da det ble kjent gjorde blant annet Vestfold og Telemark Bondelag flere forsøk på politisk påvirkning. Inntrykket var at det var en allmenn oppfatning at dette var en urettferdighet som det måtte ryddes opp i.
Rett før årsmøtet til Telemark Bondelag 18. mars kom siste kapittel i saken. Avtroppende leder Aslak Snarteland, kunne dele nyheten med utsendinger og gjester. – Sandra Borch gjør endringer i regelverket slik at også de fruktprodusentene som har starta med opprydding og planting etter frostskadene, kan søke om støtte, sa han.
-Vi er glade for at arbeidet med å sikre fruktprodusentene en støtteordning i et ekstraordinært tilfelle, endelig er helt i mål, sier Aanderaa. (Her avbildet i sin frukthage). Rådgiver i Vestfold og Telemark Bondelag, Amund Kind, har vært tett på saken hele veien. -Det har til tider vært frustrerende for oss som har dratt i trådene og pushet på, men jeg er glad for at fornuften seiret til slutt, sier han.
Sandra Borch sier at hun har stor forståelse for at mange fruktbønder ønsket å fjerne døde trær og plante nye så raskt som mulig etter frostvinteren. - Ordningene som fortløpende har kommet på plass, har ført til at noen bønder har havnet mellom flere stoler. Nå sørger vi for at alle kan søke om støtte til etablering av nye frukttrær etter frostskader, sier Borch. - Vi gjør rett og slett ett unntak for disse fruktbøndene, sier Borch, og legger til at Innovasjon Norge får beskjed om dette i det årlige tildelingsbrevet.
Det hjelper å trekke i tråder og påvirke der man kan. Takk til landbruks- og matminister Sandra Borch og regjeringen for et godt grep!
Langdryg prosess
Etter påtrykk begynte ballen å rulle høsten 2021 da LMD ga Landbruksdirektoratet (Ldir) i oppdrag å kartlegge omfanget av skadene og vurdere tilgjengelige økonomiske ordninger. Dessverre konkluderte Ldir med at ingen av dagens ordninger gir noen god erstatning eller kompensasjon for skadene når frukttrærne dør.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norges Bondelag, Vestfold og Telemark Bondelag, Gartnerhallen, Telefrukt produsentlag, Nome og Midt-Telemark landbrukskontor og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark jobbet deretter fram et konkret løsningsforslag til LMD som innebar et ekstraordinært rydde- og plantetilskudd og en justering av avlingsskadeordningen (tilskudd ved produksjonssvikt). Det var viktig å poengtere at skadene var ekstraordinære og målet var å finne en løsning før jordbruksforhandlingene.
I februar 2022 møtte arbeidsgruppa LMD, som tross av at de stilte seg positive til løsningsforslaget, ga beskjed om at en evt økonomisk ordning måtte forhandles i jordbruksoppgjøret. Da var det bare å brette opp ermene igjen, og levere gode innspill til jordbruksforhandlingene.
Delseier 1
Første seier kom med gjennomslag i jordbruksoppgjøret i mai 2022 der jordbruket og staten ble enige om å ta med forslaget til kompensasjonsordning. Innovasjon Norge skulle ta hånd om ordningen gjennom IBU-midler.
På forsommeren fikk fruktbøndene celebert besøk av landbruks- og matministeren. Sandra Borch hadde med seg en god nyhet. – I bilen på vei hit har jeg godkjent en omfordeling av IBU-potten, slik at det er friske midler til fruktbøndene i Vestfold og Telemark, sa hun og bekrefter at tilskudds prosenten blir 50 %. Hun var også tydelig på at forskriften må endres slik at dette blir gjeldende også fremover. – Denne forutsigbarheten må fruktbøndene ha, uavhengig av hvem som sitter i regjering, sa hun.
Skjær i sjøen
Men fortsatt gjensto en del tekniske formaliteter og uavklarte spørsmål før fruktbøndene kunne sende søknad til Innovasjon Norge. Og det store spørsmålet; kan vi begynne, eller må vi vente? Det har seg slik at for ordninger som Innovasjon Norge har ansvar for, er det et krav om at tiltak ikke settes i gang før søknaden er avgjort.
Av naturlige grunner, som blant annet å følge faglige råd for å unngå oppblomstring av skadedyr- og patogener i de skadde/døde fruktfeltene, var det flere fruktbønder som valgte å rydde opp i de skadde fruktfeltene så fort det lot seg gjøre. Disse falt dermed ut av ordningen, og kunne ikke søke støtte. Da det ble kjent, gjorde blant annet Vestfold og Telemark Bondelag, flere forsøk på politisk påvirkning. Inntrykket var at det var en allmenn oppfatning at dette var en urettferdighet som det måtte ryddes opp i.
Delseier 2
Som beskrevet lenger opp i saken, ble det en full seier til slutt.
