Årsmøtet ble holdt på Bø Hotell lørdag 16. mars. Av 19 lokallag var 18 lokallag til stede med sine utsendinger. Med rubb og stubb, tillitsvalgte, gjester og ansatte, talte vi 57 personer.

Klare for årsmøtet!

Møtet ble satt på tradisjonelt vis med framføring av bondesangen. Fylkesleder Trude Flatland holdt sin årsmøtetale med tilbakeblikk, men mest med et stødig blikk framover! Les hele talen under.

Fra Norges Bondelag møtte sentralstyremedlem, Åse Sundvor. – Beredskap er den store overskriften om dagen, sa hun og understreket at landbruket er i en særstilling her. – At vi er til stede i hele landet er et eget poeng, sa hun.

Trude Flatland og Åse Sundvor

Sundvor tok selvfølgelig opp nytt tallgrunnlag og opptrappingsplan. -Vi er glade for at meldinga endelig har kommet, og at det settes i sammenheng med økt sjølforsyning, det er i tråd med Bondelagets mål. Men, så er det nytt tallgrunnlag, her er det en del ting som vi er uenig i. Vi er uenig i den gammeldagse tenkningen rundt timer per årsverk. Pollestad sier at det ikke er fordi bøndene bor på arbeidsplassen at antall timer per årsverk skal være høyere enn for andre grupper, men at det er fordi noen av oss er heldige som har unger og kårfolk som kan bidra. (!)  Sundvor tok også opp effektivitetskravet, i tillegg til flere andre tema som er viktig for bondelaget framover.

Det ble god trim på utsendingene under årsmøtedebatten! På 1,5 time ble det fremført 26 innlegg og noen replikker. Det må kalles et svært godt engasjement! Teamene som ble tatt opp var: Økt lønnsomhet, tollvern, mer tydelighet fra Norges Bondelag, flere virkemidler til markedsregulatorene, grasetende dyr som løsning på klimakravene, stryke melkenæringa, styrke ammeku, styrke sau, målpris melk, norske produkter inn i offentlige innkjøpsavtaler, informere om det vi er gode på, stå sammen, felles front, driveplikt, forutsigbarhet, småskiftetillegg, Frukt og grønt – tilgang til markedet, prisnedskrivning korn, vi må satse på geita, normering.

 

Leders tale:

Me har hatt vårt fyrste heile år som nye Telemark Bondelag. Det har vore eit innhaldsrikt, lærerikt og spanande år.  Å få vera fylkesleiar for denne gjengen, har vore stort for meg.  

Bondelaget jobbar breitt og med mange saker gjennom året. Å jobbe for at bønder skal få inntekt og velferd på line med andre i samfunnet har vore det som har vore gjennomgåande i heile år. Det er eit langsiktig arbeid lokalt, regionalt og nasjonalt, som no ser ut til å kunne gje synlege og merkbare resultat.  

Me er ei politisk næring og me er avhengig av rammevilkår som me sjølv berre kan påverke, men dessverre ikkje fastsetja heilt på eiga hand. Politikarane må villa velje oss når dei skal prioritere.

I år har me fått god dra hjelp av totalberedsksapskommisjonen og riksrevisjonen som begge har kome med rapportar i år som seier at landbruk er grunnleggjande viktig for at Noreg skal ein god beredskap. Det er peika på kor sårbare me er og kor lite sjølvforsynte me er. Det er avdekt at situasjonen er alvorleg, og det er kommunisert tydeleg ut. Det har vore tema i media mange gonger og det fekk også god merksemd under Dyrsku-konferansen. No må me vera kloke å bruke dette til vår fordel og for alt det er verdt. Får me betaling og vilkår som andre i samfunnet kan me produsere, og me kan produsere meir. Me skal vera gode på å sei klart, tydeleg og ordentleg i frå når me meiner at ting gjeng i feil retning, men me må også kunne gje ros når det blir gjort gode politiske vedtak.    

Det er ønske om at me skal produsere meir Norske varer, spesielt frukt, grønt og korn.  Skal me auke norsk sjølvforsyning kjem me ikkje utanom at me må utnytte landets samla ressursgrunnlag på en god måte. Grasareal og utmark er en svært viktig og stor del av det grunnlaget. Dyra våre er dei einaste som kan forvandle gras og beiter til menneskemat.  

Her spelar også markanden og forbrukaren ei viktig rolle!

Skal me auke produksjonen av norske varer må marknaden vår ta dei i mot. Me treng at norske forbrukarar vel norske varer og at dei vel det me har gode forutsetningar for å produsere. Det er veldig viktig at forbrukarane vil ha eple frå Midt-Telemark, frå sesongstart og heilt til påske, eller så langt lageret rekk. At dei vel egg, lam, storfe og svin med nyt Norge merket på. At det er norske ostar på bordet både til kvardags og til fest. Det er viktig at me kan produsere og levere mjølk frå alle krikar og krokar i fylket, at mjølka blir henta og seld, og at bonden får betaling for jobben. I august hadde me med oss fylkespolitikarane på rundt tur og viste fram mykje av det fylket var å by på, fleire av dei nemner turen med stort positivt forteikn når me treffer dei att.  

Me har dei beste forholda for å produsere god, trygg mat. Plante- og dyrehelse er i verdstoppen. Her er landbruket i stadig endring og me tilpassar oss nye krav og jobbar stadig for å bli betre. Dyrevelferd, lite bruk av antibiotika og lite bruk av plantevernmidlar. Bønder blir stadig betre til å tilpasse seg klima og samtidig redusere klimaavtrykket. Me er det fylket som har sådd mest fangvekstar og sjølv om me ikkje har regionale miljøkrav er me også blant dei med mist haustpløgd areal. Me har eit fleirårig klima prosjekt og er på rett veg når det gjeld utvikling, tilpassing og produksjon med både klima- og produksjonsøkonomi langt framme i panna.  

Det er stor variasjon innan for landbruket - på det meste. Me har ulike naturgjevne forutsetningar, me er i ulike fasar av bondelivet og me gjer ulike val for bedriftene våre. Mange har hatt tunge tider det siste året. Noko har naturen stade for, ein ekstremt tørr vår, og ein kliss blaut sommar gav ikkje akkurat dei beste forholda for matproduksjon. Høge renter, auka prisar og, i somme produksjonar- overproduksjon, har gjort utgiftene større og inntektene mindre. Det er ekstremt utforande. Me både ser, høyrer og erkjenner at mange har det tøft.  

Dette har også vore eit år med forventningar- store forventningar. Heilt sidan Bjørn Gimming i Årsmøtet i Norges bondelag i Juni bad Regjeringa få ut fingeren, å koma med nytt talgrunnlag, har me venta i spenning. Både regjeringa og me sjølve har bygd opp forventningar om både innhald i det nye talgrunnlaget og tidspunktet for lanseringa. Me har jobba hardt og lenge no. Me har på alle nivå snakka med politikarar, med forbrukarar. De har jobba godt i lokallaga med både lokal politikarar og framsnakking av bonden og Telemarkslandbruket. Me har vist korleis stoda er saman. I heile spennet, hjå dei som slit mest, og hjå dei som investerer og hjå dei som har eit godt etablert driftsapparat. Og no nærmar me oss noko, me nærmar oss eit nytt talgrunnlag. Forhåpentlegvis ein vendepunkt. Det har kome eit utkast på stortingsmelding frå regjeringa, på styrking av sjølvforsyninga, opptrappingsplan for økonomien til bonden og nytt talgrunnlag. Vidare no er det næringskomiteen og stortinget som har jobben- men me skal arbeide så godt me kan med å påverke dei i jobben sin.  

Det er på høg tid at me får 1700 timar som teljande på årsverket også i jordbruket. Dei 145 timane me må jobbe ekstra i årsverket, fordi me bur på arbeidsplassen er ikkje noko godt argument lengre. Det er ikkje uvanleg med anten heimekontor eller betaling frå ein reiser heimanfrå til ein er heime att etter endt arbeidsdag.  

Heile vegen ifrå Grytten-utvalet la fram sin rapport og Bondelaget svara på høyringa har me kjempa mot effektiviseringskrav i det nye talgrunnlaget. Mot akkord. Mot hybridmodellen. No har me fått eit forslag med ein hybrid-modell med nytt namn, no er det normering det heiter. Grytten hadde i sine kalkylar at landbruket skulle effektivisere med 43%, i forslaget til regjeringa er det no ei normering på 20%. Det er ingen andre fastlandsnæringar som har effektivisert så mykje som landbruket, me er på høgde med oljenæringa. Det er tidlegare sagt frå regjeringa at alle produksjonar, distrikt og bruksstorleikar skal kunne få ta del i opptrappinga og tette inntektsgapet. Det blir ikkje tilfelle med denne normeringa, det er alt for stramt. Arbeidet med å få på plass eit nytt talgrunnlag nærmar seg slutten, men det blir ein skikkeleg intens og hard sluttspurt, heilt inn mot behandling og vedtak i Stortinget!  

Så er det slik at vedtak i Stortinget trumfar vedtak både i Norges Bondelag og i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Me kan like det eller ikkje, - det er en del av det dyrebare demokratiet vårt. Med auka sjølvforsyning som mål til den norske befolkninga, bør Stortinget strekke seg langt denne våren for å få plass rammevilkår som gjer at bonden fortset å være bonde og at ny generasjonar også vel denne vegen. 

Eg vel å tru på at talgrunnlaget er vedteke til årets forhandlingar og at det blir lagt til grunn før partane set seg ved forhandlingsbordet. I forhandlingane i år er det ikkje «berre» ramme og målprisar som skal forhandlast. Det er også en del av forhandlingane om det er mjølk eller korn som skal ut av målprissystemet og kva modell den som går ut av målpris skal ha i tida framover. Her har me gjeve vår innspel, me har bruka svara de har gjeve oss på Enalyser og spela inn at mjølk må ut, og korn må bli i målprissystemet. Det er også i tråd med kva Tine og Felleskjøpet har meint. Endeleg avklaring skal gjerast i årets jordbruksoppgjer. Det har vore sagt tidlegare at årets forhandlingar er viktig, det har dei også vore, men i år er det endå eit element som gjer det endå viktigare enn i fjor!  

Gode årsmøte – det har vore eit intensivt år, og me har heile vegen fått gode innspel frå dykk! Det er eg utruleg takksam for. Me er på oppløpet på ein del ting no, me må halde fokus, stå løpet ut og få heile laget med over målstreken!