I et fylke med store utmarks- og grasressurser vil drøvtyggeren være det absolutt viktigste bidraget for økt selvforsyning og beredskap. Drøvtyggeren gjør om graset til en verdifull næringskilde for mennesker. I en krise, kan drøvtyggeren fint overleve uten kraftfôr, slik at kornet kan prioriteres direkte til menneskemat eller til gris, kylling og eggproduksjon. Små og mellomstore gårdsbruk med grasressurser, vil være et viktig bidrag for å spre risiko og er en direkte kilde til mattrygghet i lokalsamfunnet.

Matproduksjon vil alltid ha et utslipp, men det meste av utslippet er sirkulært. I verden i dag vil etterspørsel etter elektrisk kraft og biodrivstoff være de viktigste bidragene til å redusere klimautslipp. Med nødvendige midler tilgjengelig, har hvert gårdsbruk potensiale til å bli et lite kraftsenter. Gårdsanlegg kan produsere energi til oppvarming, strøm og/eller biogass til drivstoff. 

Dette vil kunne gjøre gårdsbruket selvforsynt med elektrisk kraft og drivstoff, som igjen vil trygge matproduksjonen. Overskudd av strøm kan bidra inn på lokalt nett og gi bedre sikkerhet for lokal strømforsyning. Overskudd av biogass kan, hvis det er bygget ut god infrastruktur, kunne bidra til drivstoff-forsyning i lokalsamfunnet. Skal vi lykkes, må vi tenke offensivt.

Telemark Bondelag mener at en moderne matproduksjon, der klimatiltak står i førersetet, vil måtte basere seg på lokale ressurser. For Telemark er det først og fremst gras og drøvtyggere.