Halvparten av befolkningen vil i løpet av livet gå gjennom perioder der den psykiske helsa utfordres. Landbruket skiller seg ikke fra resten av samfunnet. Finn tips og råd på nettsiden www.godtbondevett.no

Så skjedde det igjen. Dyretragedier. Som bonde er det like leit å lese om som for alle andre. Det dukker lett opp tanker om hvorfor og hvordan sånt kan være mulig. Til tross for kontroller, veterinærbesøk, sjekklister og mer, så er det noen som ikke fanges opp. Logikk synes å være fraværende. Vi vet jo at husdyra våre trenger godt stell, mat og vann for å produsere bra. Det er ikke god økonomi i dårlig dyrevelferd. Ingen ønsker at slike hendelser skal skje.

Jeg vil påstå at husdyrbønder velger dette yrket fordi de har en stor interesse og kjærlighet for dyr. De velger i hvert fall ikke denne karrieren som en rask og enkel veg til stor rikdom. Med dette i bakhodet blir det enda mindre sannsynlig at en husdyrprodusent en dag skal våkne med et ønske om å vanskjøtte dyra sine. Kanskje kommer det snikende. Ingen liker å vise at vi svikter eller ikke strekker til. Heller ikke en stolt bonde. Det er lett å dekke over at det glipper litt, men det kan bli en farlig veg å begi seg ut på.

Mange ønsker seg strenge straffer etter dyretragedier. Men jeg vil påstå at dette ikke stopper en eneste tragedie. Det er ikke frykten for straff som motiverer en bonde til å gå i fjøset. Vi må samle alle gode krefter for å unngå framtidige lidelser. Det som alt har hendt, får vi ikke gjort noe med.

Dessverre er heller ikke bønder forskånet for å bli rammet av utfordringer med psykisk helse. Statistikken viser oss heller at det er tvert imot. Vi som har fått oppleve hvordan en psykisk lidelse kan påvirke oss, enten ved at vi har vært rammet selv eller vi har sett noen i nær relasjon kjempe med dette, vi vet at alle de logiske og rasjonelle tankene kan bli helt vekk. Det som ethvert friskt menneske tenker ville være en selvfølgelig løsning, kan være helt borte og umulig å gjennomføre. Man kan ikke ta seg sammen for å kvitte seg med et hjerteinfarkt, og man blir heller ikke kvitt en psykisk lidelse på den måten. En som er kraftig rammet og knapt nok klarer å ta vare på seg sjøl, vil sannsynligvis heller ikke være i stand til å ta vare på dyr.

Det har skjedd svært store endringer i landbruket over flere tiår. Vi blir færre bønder, men vi driver stadig større. Likevel uteblir økonomien. Prisen på varene står nærmest stille, andre aktører i verdikjeden får effektiviseringsgevinsten, og til tross for statlig støtte så er timelønnna svært lav. Presset blir større, og det økonomiske sikkerhetsnettet er i beste fall svært grovmaska. Flere bør ta dette inn over seg. Er det greit at de som produserer maten vår skal jobbe så mye for å sitte igjen med så lite?

Jeg håper du som leser dette trekker pusten en ekstra gang før du hamrer løs på tastaturet og skriver om late og kravstore bønder. Og du som kjenner en bonde, jeg håper du tar deg tid til å spørre hvordan det går med han eller henne som lager maten din. Jeg håper du som nå sitter og vet at ikke alt er helt på stell i fjøset, samler alle dine krefter i en logisk tanke, ringer en du kan stole på og forteller hvordan du har det. Og jeg håper svaret du får er: Vi skal hjelpe deg.

 

Henrik Kjeldsen
Styremedlem, Telemark Bondelag