Enighet om minst mulig villsvin

Av Heidi Kirkeby,
  • Tips en venn om denne siden

Fra venstre: Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, Erik Lund, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Arne Rørå, administrerende direktør i Norskog, Carl Andreas Grøntvet, Veterinærinstituttet, Ole Herman Tronerud, Mattilsynet og Gunnar Gundersen, næringspolitisk sjef Glommen Mjøsen Skog

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

Unik norsk svinehelse

-Vi har en unikt god tamsvinhelse, og har aldri hatt afrikansk svinepest i Norge, innledet Carl Andreas Grøntvedt fra Veterinærinstituttet. Han ga en oversikt over registrerte tamsvinbesetninger som kombinert med kart over villsvinregistreringer viser en overlapp som synliggjør risikobildet på en god måte. - Afrikansk svinepest er en alvorlig virussykdom som smitter svin (tam/vill), og sykdommen kan ikke stoppes med behandling eller vaksine. Dette er en meldepliktig A – sykdom, og finner man dødt villsvin skal dette meldes til Mattilsynet, understreket Grøntvedt

- Vi registrerer hurtig spredning særlig med menneskelig bistand i form av økt globalisering og reising. Viruset er svært bestandig og overlever både frysing, røyking, salting osv. Han viste videre oversikter over utbredelse siden 2007 og fram til i dag. – Utbruddene nærmer seg nå Tyskland, og med et spredningspotensiale på 1 – 5 km pr. måned viser dette hvor utfordrende dette er for matsikkerheten i verden. Ett eksempel på hvilke enorme konsekvenser dette har er Kina hvor 41 % av tamsvinbesetningen nå er borte i løpet av ett år. Kun Tsjekkia har lykkes med å bekjempe den, noe som viser at det er mulig, men det har kostet formidable summer, avsluttet en bekymret Grøntvedt.

Handlingsplan mot villsvin 2020 - 2024

Erik Lund som er seniorrådgiver i Miljødirektoratet orienterte om arbeidet som har ført fram til Handlingsplan mot villsvin 2020 – 2024. - Er forvaltning av villsvin vanskelig? Egentlig ikke, men svaret er ja når vi blander folk inn i forvaltninga, kommenterte Lund før han presenterte de elementene planen baserer sin forvaltning av villsvin på. Helt sentralt vil være bestandsovervåking og helseovervåking. Videre understreket han at lokalkunnskap, lokal enighet og grunneiersamarbeid er helt avgjørende, både i Norge og Sverige, før han avsluttet med detaljer knyttet til reguleringer i jakttider, bruk av hund, bruk av åte, kunstig lys osv. – Ikke alle forskrifter er på plass fra 01.01.20, men vi jobber for å få det på plass så raskt som mulig, avsluttet Lund.

Vårt samfunnsansvar

Det er nå lagt fram en handlingsplan mot villsvin med mål om «minst mulig villsvin på minst mulig areal». - Jeg har respekt for at noen ønsker å bekjempe villsvin i norsk natur, og andre ikke. Men vi har et samfunnsansvar som grunneiere for å bidra til å organisere oss slik at vi kan nå målet i den nylig framlagte planen, innledet Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

- LRF (vår søsterorganisasjon i Sverige) så et inntektspotensial, og var i sin tid positive til å øke villsvinbestanden. Erfaringene deretter viser at landbruket i Sverige har en årlig kostnad som følge av villsvin på 1 mrd, noe som langt overgår jaktverdien, orienterte Bartnes. – Vi erfarer at det i dag er et sted mellom 1 000 og 1 500 villsvin i Norge. Når vi vet at 2/3 av bestanden må tas ut årlig for å hindre økt bestand, forteller det oss at utfordringen er stor, og at det haster å komme i gang med organisert jakt om vi skal nå målet.

- Lykkes vi ikke står mye på spill for norsk landbruk. Med trusselen om spredning av afrikansk svinepest til norske svinebesetninger handler det om enorme økonomiske og avlsmessige tap. For eksempel eksporterer Norsvin årlig svinegener for 100 millioner kroner. – For ikke å snakke om det omdømmemessige tapet vi da vil få, understreket Bartnes.

- Grunneierretten står sterkt i Norge, og et koordinert samarbeid over store areal er helt avgjørende for godt resultat. Vi snakker her om en jaktbar viltressurs, og jeg har full forståelse for de av oss som ser disse mulighetene. Men her mener jeg at samfunnsansvaret veier tyngre. Vi får kun denne muligheten for å lykkes, og jeg er glad for at vi har enes om denne holdningen og satsingen på tvers av organisasjonene innenfor jord, skog og utmark.

Erstatning for ulvens herjinger

Arne Rørå som er administrerende direktør i Norskog var ærlig på at det har vært en viss grad av uenighet om strategi internt. – Flere av Norskog sine eiere har opplevd betydelige tap som følge av ulv, og så muligheter til å erstatte disse med nye jaktinntekter når villsvinet kom. Utfordringen er imidlertid at villsvinet ikke kommer alene, men f.eks kan ha med seg afrikansk svinepest. Dette er skremmende. Ikke alle rapporter er like overbevisende og sannferdige, etter mitt syn, men den prosessen som mattilsynet og miljødirektoratet har gjennomført for å komme fram til en handlingsplan har vært tillitsvekkende og involverende. – For eksempel er det svært viktig for oss at den private eiendomsretten beskyttes gjennom at det er vi som grunneiere som skal jakte og ikke statens representanter, understreket Rørå.

- Selv om vi fortsatt mener at inntektspotensialet er underestimert, er det avgjørende for vår holdning at den potensielle tapssiden utgjør en så stor trussel. Vi støtter lojalt opp om handlingsplanen som nå foreligger, og oppfordrer våre skogeiere til å aktivt gå inn i forvaltningen av villsvinet. – Et utbrudd av afrikansk svinepest er som en pandemi og kan ha store konsekvenser for vår virksomhet. Hva skjer ved funn i skogen - må vi stenge ned all skogsdrift innenfor et område? avsluttet administrerende direktør i Norskog.

Børseskudd fra salen

Deretter kom spørsmålene og reaksjonene som børseskudd fra salen; hvem skal betale kostnadene ved utbrudd ?, skal alle villsvin kontrolleres for afrikansk svinepest?, hva skjer om vi får et utbrudd, hva betyr sperring?, kommer det krav om gjerding mellom områder med villsvin og tamsvin?, blir det i praksis forbud frilandsgris?, hvem skal håndheve fôringsforbud? hvorfor blir ikke forskrift om kunstig lys klar fra 01.01 ? når kan vi begynne å bruke feller? hva med de lokale viltnemndene? har jeg som grunneier ansvar for smittede villsvin?

 

Etter en svarrunde og nye diskusjoner over en kaffekopp fortsatte innledningene

Prosjektet «Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvinet i Norge»

Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag orienterte om prosjektet som har som mål å etablere hensiktsmessig grunneierbasert forvaltning med tiltak for å begrense bestanden og videre utbredelse av villsvin i Norge.

Prosjektet vil gjennomføre to pilotprosjekter i Rakkestad og Aremark blant annet for for testing av ulike tiltak, jaktformer, jaktpakker osv med tanke på å peke på behov for endringer og tilpasninger i forskrifter og regelverk. Videre vil arbeid med tiltaksplaner, organisering av grunneiere, nettverksbygging mellom elgvald og grunneierlag og ikke minst knytte samarbeid med Norges Jeger og Fisk stå sentralt.

Effektiv forvaltning av villsvin

Åsmund Fjellbakk fra Fylkesmannen i Oslo og Viken har mange års erfaring i effektiv forvaltning av jaktbart vilt, og ga svært nyttig informasjon om villsvinas adferd, egenskaper, hvor de trives og hvordan de bør møtes. Videre hadde Fjellbakk interessante refleksjoner rundt hvor funksjonell dagens grunneierorganisering er i denne sammenheng.

- Jeg håper at tiden nå brukes riktig, og at det ikke kastes bort tid på å teste selv det vi kan hente av erfaring fra Sveige. – Gjør det lett å være med, prioriter enkle løsninger for den enkelte som skal være med enten det er eier, jordleier, jaktleier, skadejeger osv slik at motivasjonen holdes oppe til vi nærmer oss målet, oppfordret Fjellbakk.

Grunneierorganisering i praksis

- Jeg er ikke jeger, mitt forhold til jakt er å lage gode matretter av ressursene. Nettopp dette er fordel i dialog med både grunneiere og jegere, innledet leder i Aremark Bondelag, Per Ola Haartveit.

Vi har jobbet med grunneierorganisering lokalt i Aremark i regi av bondelaget i 2 år, og vi er opptatt av å komme fra prat til handling gjennom å registrere villsvinskader, registrere åte- og fôringsplasser, kaffesamtaler med grunneiere for å høste erfaringer og bli kjent med holdninger og vilje til jakt.

- Det å gå inn i arbeidet med respekt for ulike holdninger har vært viktig og ikke minst avgjørende for den tilslutning vi nå opplever, understreket Haartveit.

Og det er vel ikke vanskeligere enn:

  • Ingen vil ha skader på jord og skog
  • Ingen vil ha sykdommer
  • Noen vil utrydde villsvinene – de vil skyte
  • Noen vil tjene penger på villsvinene – de vil skyte

La oss samarbeide om å skyte villsvin da …

Avslutningsvis understreket leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag igjen betydningen av god organisering, og at møtet hadde vært en god start på veien fram imot målet om færrest mulige villsvin på minst mulig areale.

Jordbruket inngår avtale

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2020. - Vi har forhandla fram bedre muligheter til å bruke jorda over hele landet. Skal vi få folk til å satse på landbruk er det prinsipielt viktig at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres. For første gang siden oppgjøret med de rødgrønne i 2013, har vi lyktes med det, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

Jordbruket går i forhandlinger

Jordbrukets forhandlingsutvalg varsla torsdag ettermiddag at vi går til forhandlinger med staten om en jordbruksavtale for 2019.

Åpen Gård på facebook og instagram

Inviterer til Norges største Åpen Gård

Den 13. mai arrangerer Bondelaget Norges største Åpen Gård - på Facebook. Bønder over hele landet vil være med å vise fram hverdagen i gårdsdrifta, og i Østfold åpnes dagen fra fjøset hos bondelagsleder Svend Arild Uvaag.

Skuffet over ambisjonene

Staten la i formiddag fram tilbudet i jordbruksoppgjøret 2019. - Vårt krav om en kraftig styrking av kornøkonomien er ikke fulgt opp i tilbudet, sier fylkesleder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag.

Landbrukspodden

Landbrukspodden: Varmer opp til jordbruksoppgjør

Mandag legges kravet i årets jordbruksoppgjør fram, og naturlig nok er dette tema for ukas landbrukspodd. Tema er: Hva venter oss i år? I tillegg skal vi snakke om den såkalte terrorbalansen i norsk jordbruk når seniorrådgiver i Bondelaget, Anders Huus, er gjest i ukas pod.

Hjelp både insekter og miljøet

Vannområdene i Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren og Leira – Nitelva har laget et praktisk faktaark som gir gode råd om hvordan bønder med enkle grep kan hjelpe både insekter og miljøet.

Fylkesnytt fra Oslo og Viken

Fylkesmannen i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om den nye landbruksavdelingen i Oslo og Viken.

Hvordan unngå Afrikansk svinepest

Den svært alvorlige sykdommen afrikansk svinepest sprer seg blant svin i Europa. Vi har alle et ansvar for å redusere risikoen for å få smitten inn i Norge. OIE, den internasjonale organisasjonen for dyrehelse har utviklet informasjonsplakater for besøkende turister, jegere og bønder osv til fri bruk og distribusjon. Videre er det laget egne plakater med smittevernråd fra norske fagmyndigheter og organisasjoner.

Svend Arild Uvaag

Stor inntektsnedgang for kornbonden

Ferske tall lagt fram i forkant av jordbruksoppgjøret viser at bønder som driver med korn kan forvente stor inntektsnedgang i 2019. – Bedre kornøkonomi må gis høy prioritet i årets jordbruksoppgjør, sier Svend Arild Uvaag, fylkesleder i Østfold Bondelag.

Våre samarbeidspartnere