Regjeringa har startet opptrappingen av inntektene i landbruket, og Borch møtte store forventninger til tidshorisont for både når opptrappingsplanen kommer og når inntektsmålet skal nås. – Regjeringa skal levere, jobben er i gang, sa Sandra Borch.

Arne Manger fra Innlandet Bondelag sa at tid er penger, og lurer på hvordan bøndene skal beregne tida si. Når skal landbruket sikres et riktig tallgrunnlag, spurte han.

– Det er politiske avveiinger for hvordan tallgrunnlaget skal bli seende ut. Gryttenutvalget har levert sitt forslag, og vi skal gjøre en grundig jobb som står seg i 10 – 20 – 30 år, og iallfall lande noe før neste jordbruksoppgjør, sa Borch, og poengterte at det er til syvende og sist regjeringas prioriteringer i statsbudsjettet som er mest avgjørende, ikke tallgrunnlaget.

Seinere i dag skal jordbruksavtalen behandles i Stortinget. – Jeg er glad for at Norges Bondelag tok forhandlingsansvar. Det var krevende for regjeringa, for Norges Bondelag og for næringa. Takk til Norges Bondelag og til Bjørn Gimming for at vi fikk til avtalen i år.

Regjeringas forslag til jordvernstrategi skal også behandles i Stortinget i dag. Der foreslår de å redusere årlig omdisponering til maksimalt 2000 dekar dyrka mark årlig. Bernt Gran fra Buskerud Bondelag spurte statsråden om jordvern: Hvordan skal 2000-dekar-målet harmonere med andre tiltak, for eksempel Nasjonal Transportplan? Ringeriksbanen alene vil ta hele det nasjonale målet for omdisponering av matjord.

– Dette blir viktig inn mot valgkampen. Jordvernet må få samme vern i lovverket som det naturvernet har. Derfor har vi satt i gang et arbeid for at jordvern skal bli innlemmet i jordlova, sa Borch, og påpekte også at jordbruket må ta ansvar for egen nedbygging.

Prioriterer matproduksjon som del av landets beredskap

Verden har endret seg de siste årene, med større usikkerhet, krig, inflasjon og svekket kjøpekraft. Borch mener at regjeringen tar ansvar og prioriterer matsikkerhet i denne situasjonen. Totalberedskapskommisjonen slår fast at landbruket er en del av beredskapen og den sivile beredskapen. – Hvordan kan vi utvikle landbruket lengst nord og øst i landet, spurte Lise Kaldahl Skreddernes fra Finnmark Bondelag.

– Det er viktig at det bor folk på grensa til Russland. Landbruket er viktig for bosetting og ringvirkninger, det er et verdispørsmål om vi ønsker landbruk i hele landet. Denne regjeringa ønsker det. Da må vi legge til rette for at Lise, verdens nordligste melkebonde, også kan fortsette, sa Sandra Borch.