Økt sjølforsyning forutsetter økt inntekt!
I dag la jordbruket fram sitt krav i årets jordbruksforhandlinger. Produksjoner som melk, grønt og korn har blitt særlig prioritert. – Skal Stortingets mål om å øke sjølforsyninga oppnås, må bondens inntekt opp, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
* Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
* For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk
.
* Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.
* Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.
Økt sjølforsyning – en del av totalforsvaret
Vi har et mer krevende verdensbilde, med både stor uro og økende klimaendringer, som utfordrer verdens matproduksjon. Forrige torsdag vedtok Stortinget at sjølforsyninga av mat skal øke til minst 50 prosent innen 2030. Dette betyr ei økning av norsk matproduksjon på 25 prosent på seks vekstsesonger. Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag, og mange er i tvil om de ønsker å fortsette eller satse i næringa. Dette skyldes blant annet at kostnadene i jordbruket har økt mer enn den generelle prisveksten, og at bønder som nylig har investert merker renteøkninga. Budsjettnemnda for jordbruket har beregna at bondens inntekt ligger kr 135 900 under gjennomsnittsinntekta i 2024.
I dag leverte et samlet jordbruk sitt krav til staten i årets jordbruksforhandlinger. Jordbruket krever flere satsinger som er helt nødvendig for å sikre og utvikle en løpende norsk matproduksjon. I kravet løftes særlig produksjoner som melk, grønt (grønnsaker, poteter, frukt og bær) og korn, samtidig som velferdsordningene styrkes.
– Jeg er glad for at viktige produksjoner for landets beredskap løftes sier Ole-Kristian Bergerud. – Vi bønder tar gjerne oppdraget om å produsere mer mat, og til et marked der forbrukeren er sjef. Det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat, våge å tro på ei framtid med trygghet for ei inntekt som dekker regninger, og å kunne leve som folk flest. Da må arbeidet gi ei inntekt til å leve av og kunne investere for i framtida. Matproduksjon kan ikke slås av og på, fastslår Bergerud.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør
- Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent
- Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering
- Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.
- Melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering
- Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.
