Budsjettnemnda for jordbruket
Budsjettnemnda for jordbruket er et utvalg med medlemmer fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå. Sammen med nøytrale NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) utarbeider de tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. Totalkalkylen viser eksempelvis inntektsutviklingen for hele  jordbruket, og sier noe om inntektsnivå og forventet utvikling for produksjoner og bruksstørrelser.

I dag presenterte Budsjettnemnda for jordbruket grunnlagstall til årets jordbruksforhandlinger. Grunnlagsmaterialet er beregnet på en ny måte, er endret etter at de fikk et nytt mandat i november. Det innebærer at man ikke kan sammenligne publikasjonene fra tidligere år med det de har presentert i dag. Her kan du lese Budsjettnemndas grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene

Budsjettnemndas utregninger viser at bondens inntekter falt med 41 500 kr fra 2022 til 2023.

– Budsjettnemndas tall for 2023 bekrefter den krevende økonomiske situasjonen mange bønder kjenner på. Prognosen for 2024 viser inntektsvekst som følge av jordbruksoppgjøret og at kostnadsveksten har avtatt, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. 

Prognosene viser at bondens inntekt i gjennomsnitt i 2024 kan bli 505 000 kr per årsverk. Dette er årsresultat pr familieårsverk inkludert effekt av jordbruksfradraget, og er et nytt begrep som erstatter "vederlag til arbeid og egenkapital". 

– Bonden trenger kraftig inntektsvekst, og vi legger til grunn at Stortinget vil slutte seg til opptrappingsplanen om at bondens inntekt i 2027 skal være på nivå med andre, sier Gimming.

Det Budsjettnemnda nå har levert er i tråd med oppdraget de fikk i november i fjor, om en modifisert totalkalkyle for det aktive jordbruket.

Referansebruksberegningene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og distrikter. Det er stor spredning i materialet som utgjør referansebrukene, både på inntekter, kostnader og arbeidsforbruk. Ikke minst ser vi forskjeller ut fra om bøndene nylig har investert i gården eller har gammelt driftsapparat.

– Nå venter vi på at Stortinget skal behandle Stortingsmelding nr. 11. Da vil vi få avklaring på spørsmålene om normering, kapitalavkastning og antall timer i årsverket. Det er først når dette er avklart i Stortinget at vi har et komplett tallgrunnlag for å forhandle bondens inntekt på nivå med andre, avslutter Bjørn Gimming.

Dette er endringene som til nå er gjort i totalregnskapet for jordbruket: 

  • leie av jord og melkekvoter blir nå ført som utgifter i regnskapet. Tidligere har det blitt regnet som en del av jordbrukets kapital
  • innleid arbeidskraft er ført som kostnad, og derfor ikke med i beregning for årsverk i jordbruket
  •  Dermed blir også arbeidsforbruket lavere, og vi sitter igjen med familiens arbeid, og familieårsverk er nytt begrep.  Det er 31 000 familieårsverk i 2024
  • renteutgiftene blir beregnet med nominell rente istedetfor realrente
  • kapitalslit regnes etter historisk kost, og blir ikke justert for prisstigning
  • Etterbetaling og bonuser er ført på utbetalingsåret. Eks Tines etterbetaling for 2023 blir utbetalt i 2024. Da føres den på 2024.