- Håper dommen blir stående

Av Thomas Malling,
  • Tips en venn om denne siden

Fra venstre regjeringsadvokatene Asgeir Nygaard og Elisabeth Stenwig, advokat Stein Erik Stinessen fra Lund & Co (repr. USS) og Bondelagets advokat Karoline Hustad.

Bondelaget er partshjelp for staten i ankesaken om ulv mot WWF.

Mandag startet ankesaken i Borgarting lagmannsrett.  WWF Verdens naturfond  gikk i 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at departementets uttak av 12 streifulv og flokkene Julussa og Osdalen, begge utenfor ulvesona, var ulovlig og i strid med naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen. Saken ble behandlet av tingretten i 2018, hvor staten fikk medhold.

Norges Bondelags advokat, Karoline Hustad, synes det er synd at vi må ha nok en rettssak om temaet. Dette er den sjette på bare to år, og det skulle ikke være nødvendig. Hun er klar på at tingrettens dom bør bli stående.

- Mange av våre medlemmer får sin hverdag og sitt næringsgrunnlag direkte berørt av hvordan ulvestammen forvaltes, forteller hun. De som driver næring basert på beitebruk og jakt blir påvirket av forekomsten av ulv.

Hustad representerer Norges Bondelag, NORSKOG og Norges Skogeierforbund. Organisasjonene har til sammen i overkant av 97 000 medlemmer, og representerer en betydelig andel av grunneierne og rettighetshaverne som forvalter Norges innmarks- og utmarksressurser.

Å avverge skade på husdyr

Spørsmålet som lagmannsretten igjen skal ta stilling til er om det var en risiko for skade på husdyr dersom departementet ikke åpnet for uttak av 12 streifulv utenfor ulvesona i region 4 og 5.

- Ulven kan påføre svært store skader på kort tid fordi den ikke nødvendigvis dreper bare for å skaffe mat. For de beitebrukene som får ulveangrep i sin besetning kan skadene derfor bli omfattende. En særlig utfordring er det for de som driver beitebasert landbruk i områdene rundt ulvesonen, hvor beitedyr skal prioriteres, men hvor ulven likevel gjør skader hvert år, sier Hustad.  

Betydningen av utmarksbeitebruk

Utmarksbasert beitebruk sikrer arbeidsplasser i distriktene og matproduksjon basert på fornybare ressurser, og det bidrar til å ivareta kulturlandskapet og forhindre gjengroing, og tilrettelegger på den måten også for friluftsaktiviteter. Et at stridspunktene i saken er om rovdyrforvaltningen kan vektlegge andre samfunnsinteresser enn hensynet til ulven i områder uten beitebruk.

- Det er ikke bare beitebrukere som blir negativt berørt av forekomsten av ulv. Eksempelvis kan ulven medføre reduserte jaktinntekter, og noen vil også kunne oppleve frykt i møte med ulven. Dette er hensyn som forvaltningen også er forpliktet til å ivareta,  men dette ønsker WWF til livs gjennom denne rettssaken. Får de gjennomslag vil det i praksis si at forvaltningen har svært begrensede muligheter til å ivareta andre viktige samfunnsinteresser enn hensynet til ulven i områder uten beitebruk, sier Hustad. 

Hvor stort er det rovdyrfrie beitearealet?

WWF hevder at det bare er 5 % av det norske landarealet som er avsatt til ulv, og at beitedyr dermed blir prioritert i de resterende 95 % av landarealene. Dette stemmer ikke med virkeligheten. 

For det første er det bare 41,8 % av det norske fastlandsarealet som er nyttbart beite, og over halvparten av dette arealet må i tillegg deles med rovdyrartene vi har i Norge. Dette understreker hvor viktig det er at beiteressursene faktisk prioriteres innenfor de områdene hvor det er vedtatt at beitebruk skal være prioritert.

- Det er uaktuelt å avvikle utmarksbeitebruken, og i stedet flytte sauen på innmarksbeite. En slik praksis vil ikke være mulig basert på norske forhold.  Økt bruk av innmarksbeite øker også risikoen for sykdom i besetningen, og reduserer dyrevelferden, sa Hustad i retten.

Rettens dom faller senest på nyåret.

 

Ku på beite på Kjerringøy

Landbrukspodden om framtidas NRF

Denne uka byr Landbrukspodden på et gjenhør om framtida for Norsk Rødt Fe. Hvorfor blir NRF-genene stadig mer populære i utlandet og hvilke avlsegenskaper vil prioriteres framover?

Imponert over norsk antibiotika-arbeid

FN er imponert over norsk landbruks reduksjon av antiobiotikabruk. Det kom fram i Norges Bondelags side-arrangement til årets komité for matsikkerheit i Roma. Nestleiar Bjørn Gimming sa norske bønder er stolte over låg antibiotikabruk.

Landbrukspodden om nedskalering av melk

Landbrukspodden om melkeenigheten

Staten og Norges Bondelag er enige om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Hva ble de enige om og hva innebærer dette for den norske bonden og for norsk landbruk?

Enighet om reduksjon av melkemengden

Det er enighet mellom Norges Bondelag og regjeringa om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover: - Nedskaleringen blir tøff for melkebonden, sier Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere