Mange av oss ser fram til å bla om i kalenderen, legge 2023 bak oss, og skrive 2024. Jeg ser tilbake på et trøblete agronomisk år, samtidig er det et år der vi har fått til viktige resultater for landbruket. Det er nettopp i slike år at det utgjør en forskjell at Bondelaget stiller opp.

Når vi bønder går inn i et nytt år legger vi planer for året som ligger foran oss. Men planene må ofte endres i løpet av året som går, kanskje både en og to ganger. Det er naturen som sitter med fasiten og uforutsette hendelser må håndteres. Det blir ofte ikke akkurat slik vi hadde tenkt og håpet. Vi bønder snur oss rundt for å gjøre det beste ut av det. Da er vi oppfinnsomme og skikkelig gode. Vi er vant med at matproduksjonen skjer på naturens premisser. Det er ikke fabrikkproduksjon. Et regnskyll kan bety forskjell på god og dårlig sesong, så tilfeldig kan det være.

En prøvelse for mange av oss

Mange bønder fikk hardt erfare denne tilfeldigheten i sommer, med tørke, deretter mye regn og ekstremværet Hans. Denne vekstsesongen har satt både planer, tålmodighet og motivasjon på prøve for mange av oss.

Akkurat som bønder må snu om på planene, må Bondelaget også det. Når noe skjer som angår våre medlemmer og landets matproduksjon, legger vi til side det vi hadde planlagt. Denne høsten måtte vi snu oss rundt for å få til forbedringer i produksjonssviktordningen, finansiering til opprydding etter flommen og stilte opp lokalt med møteplasser og informasjon.

Bønder er kjent for å være seige og utholdende, og å jobbe jevnt og trutt, og det samme vil jeg si gjelder for organisasjonen vår. I år har Bondelaget fått flere gjennomslag som vi har jobba med lenge.

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Bondelaget mener at produksjonsrettighetene i melkeproduksjon skal være eid av de aktive produsentene, og i årets jordbruksforhandlinger fikk vi gjennomslag for grep som bidrar til at melkekvotene eies av aktive melkeprodusenter og ikke leies. Nå rett før jul ble det klart at distribusjonstilskuddet fjernes og trykket på prisutjevningsordningen blir noe mindre. Vi spiser stadig en bit av inntektsgapet, men tempoet må opp.  

Vi er et stykke på vei for å få et nytt tallgrunnlag for å måle bondens inntekter. Endringene som er satt i gang gjør at det er realistisk at vi forhandler på nytt tallgrunnlag i jordbruksforhandlingene 2024.

Regjeringen har også videreført strømstøtten til landbruket ut 2024. Det gir forutsigbarhet.

Vi er på langt nær ferdig

Da Norges Bondelag ble stiftet i 1896 var det for å danne felles front i tollsaken. Da, som nå, var importvernet et viktig virkemiddel for å sikre bondens inntekt og nasjonalt handlingsrom i landbrukspolitikken. Om endringen ikke var like omfattende som vi ønsket, var like fullt overgangen til prosenttoll på potet, i tillegg til fire grønnsaker, en viktig seier i høstens arbeid med statsbudsjettet.   

Vi er på langt nær ferdig. Flere arbeidsgrupper jobber nå med forslag som skal vedtas i jordbruksforhandlingene. Det er nå vi utformer politikken som skal styre matproduksjonen i framtida.

Vi bønder vet at det er om våren vi legger grunnlaget for høstens avlinger. I landbrukspolitikken er det i jordbruksforhandlingene vi høster. Vi legger grunnlaget gjennom vinteren med å vise betydningen av norsk matproduksjon, vi er til stede i hele landet, vi vil få forbrukerne til å foretrekke norsk mat og gi dem en grunn til å heie på oss. Denne jobben er Bondelagets politiske våronn, som vi høster av i jordbruksforhandlingene.

Takk til hver og en av dere

Som bondelagsleder kjenner jeg på ansvaret det er å få til det aller beste for landets bønder og for matproduksjon. Det er ikke noe jeg tar lett på. Heldigvis har jeg med meg et godt lag med tillitsvalgte, engasjerte medlemmer og dedikerte ansatte. Takk hver og en for jobben dere gjør! Dere steller dyr og åker holder medlemsmøter, treffer politikere, rydder opp etter flom, tar vare på kolleger – og dere er matprodusenter og beredskapsgarantister! For en superkraft!

Nå står jula for døra, og for egen del ser jeg fram til møtefrie dager sammen med familie og venner hjemme i Halden. Som bønder har vi sjelden anledning til å ta helt fri, selv i jula. Likevel håper jeg julefreden senker seg hos dere, og gir rom for ettertanke, glede og tid med venner og familie. Gjerne over et godt måltid med norsk mat og drikke på bordet. God jul!