Oppskriften på utvikling av en "Asfalt-ku"

Av Terje Balandin,
  • Tips en venn om denne siden

Jeg spurte drengen vår, han som har jobbet på gården hos oss i seks år, om det var greit at han gikk 25000 kr ned i lønn neste år.

Han så forundret på meg og var tydelig usikker på om jeg virkelig mente alvor eller om det var et forsøk på en dårlig spøk. Så lo han og ristet på hodet. Jeg er redd for at han skal finne en annen jobb, det er jo ikke akkurat lukrativt for en mann i hans stilling. "Da tror jeg vi må endre på arbeidsoppgavene dine for sommersesongen", sa jeg. "Vi må droppe det gjerdeprosjektet som var planlagt. I sommer skal du gjete kyr. Ja, du skal passe på at de holder seg på riktig side av gjerdet, utafor gjerdet vel å merke. Samtidig på du passe på at de finner godt og næringsrikt beite, det er rikelig av det i utmarka." "Joda, men vi bor midt i en bygd med hus og hager på alle kanter, og en sterkt trafikkert E6. Turistsesongen er sammenfallende med beitesesongen"

 

Drengen ser på meg. "Ja, derfor må de passes på. Vi kan vel ikke forvente at naboene skal gjerde inn sine hus og hager, bare for at du skal kunne beholde lønna di?" "Men de trenger store mengder næringsrikt gras for å kunne produsere melk", sier drengen, "Det er jo derfor vi bruker så mye av jorda nært fjøset bare til beite!" Drengen kan litt for mye om foring, foropptak og agronomi til å kunne være enig i teorien. Han har faktisk brukt år av sitt liv til å studere dette faget. "Det blir koselig, akkurat som i gamle dager", kommer det fra tante ved enden av bordet. "Ja, jeg husker da vi jagde kyrne opp i dalen på beite, og så kom de hjem om kvelden, ikke i sopptida da, da sprang de tulling i skogen og vi skulle ikke få de hjem til kvelden. Å, jeg husker enda lyden av kubjellene. Ja, det var tider det", mimret hun. "Jo, vi vet det, men nå er kyrne tre ganger så store, de melker tre ganger så mye, trenger tre ganger så mye mat og de skiter ihvertfall tre ganger så mye som da. Litt saue- og reinskit på veien er da ingenting i forhold til sånn som det blir nå. Hva tror du folk skal si? Jeg tror de liker at vi har kyrne ute på beite, men de vil nok helst ha et gjerde mellom seg og de store dyrene. Folk er faktisk veldig flink til å gi beskjed når de er på yttersida. De kommer ikke til å skjønne noenting, og ihvertall ikke at det må være sånn bare for at du skal kunne beholde lønna di. Telefonen kommer ikke til å stå stille. Det er dessuten tre ganger tre så mye trafikk nå. Tenk på alle de trafikkfarlige situasjonene som vil oppstå."

 

"Nei, det regnestykket kommer visst ikke til å gå opp, uansett hvordan vi snur og vender på det, selv om det høres så bra ut å stimulere til bruk av utmarka. Hvem er det som har funnet på dette?" "Det er regjeringen sitt tilbud til oss bønder i jordbruksoppgjøret, men de sier også at vi kan velge selv om vi vil ha dyrene på beite eller ikke." "Altså, jeg kan beholde lønna hvis jeg passer på at de er utafjor gjerdet i 12 uker?" "Ja, men du må ikke regne med å få lønnsøkning!" "Men da produserer de mindre melk. Er det ikke produksjonen som skal gi inntekt? Jo, selvfølgelig, men det er viktig for dyrene å få være ute. Det er god dyrevelferd, det gir friske dyr og god kvalitet på melk og kjøtt. Etter loven så må de få luftet seg i minst 8 uker, men de trenger ikke beite." "Jeg tror den beste løsningen blir å fore dyrene inne så mye som mulig for at det skal bli noe økonomi i det", sier drengen. Han er god på økonomiske kalkyler også. "Og dessuten", tilføyer han;"har jeg krav på tarifflønn, og det betyr lønnsøkning."

 

Jeg ga opp lønnsforhandlingene med drengen. Han har visst mye bedre greie på dette enn de politikerne som har funnet på at man må endre på alt som fungerer. Endring er ikke alltid utvikling. Nei, det beste jeg kan gjøre nå er å ta gubben og kubjella med til Løvebakken for å protestere og håpe på Stortinget endrer tilbudet.

 

Grete-Liv Olaussen, fylkesleder, Finnmark Bondelag

Forvaltning av rovdyr på manglende grunnlag

Finnmark Bondelag registrerer at Miljødirektoratet overprøver Rovviltnemnda for Troms og Finnmark i sin anbefaling om gaupejakt på to individer i Finnmark og tre individ i Troms.

Tormod Nilsen løfter tungt

Bondetrim i Tana

Bønder har et hardt fysisk yrke der slitasjeskader er svært vanlig. Konsekvensen er ofte sykemeldinger og uføretrygd. Tana Bondelag har grepet tak i problemet og gjennomfører ukentlig bondetrim der forebygging står i fokus.

Rein på beite

Reindriftas krav til Oldereidet

Reindrifta kunne hatt alt å vinne på å holde seg til venns med bøndene, istedetfor å kreve oppheving av fredningssonene.

Åpen gård i Alta

1300 deltagere på åpen gård i Alta

Alta Bondelag har hatt tradisjon med å gjennomføre svært vellykkede "Åpen gård" arrangementer, og denne helgen ble ikke noe unntak. 1300 store og små var gjester på arrangementet.

Våre samarbeidspartnere