Jordvern høyt på dagsordenen på årsmøtet

Brita Skallerud, nestleder i Norges Bondelag, gjestet årsmøtet. Hun spilte en hovedrolle sammen med fylkesleder Erling Aas-Eng.

Her følger hele resolusjonen, som omhandler jordvern, markedsordninger og rovdyr:

Stopp nedbygging av matjord!

Hedmark Bondelag er veldig glad for Stortingets skjerpede mål om reduksjon av omdisponering av matjord fra 6000 mål til 4000 mål pr år innen 2020. Det er viktig å opprettholde fokuset, og jobbe aktivt for bedre jordvern kontinuerlig. Det er ingen andre som ivaretar jordvernet med samme innfallsvinkel som bonden. Matjord er uerstattelig, og Hedmark Bondelag forventer at det settes politisk press på verdivurdering av matjord i samfunns- og sikkerhetsøyemed.

Målet er økt matproduksjon på norske ressurser med landbruk i hele landet. Tiltakene må oppfylle målet i et langsiktig perspektiv. I Norge disponerer vi 3 % dyrket areal. Små skifter går ut av produksjon, og med dagens utvikling kommer vi ikke i mål.

Skjevfordeling i verdikjeden og økt kjedemakt gir uforutsigbarhet i flere produksjoner. Markedsordningene må styrkes, og landbruket må ta større plass i verdikjeden.

Statistikken for 2015 viser lavere tap av beitedyr til rovdyr på utmarksbeite. Det er gledelig at tapet er redusert, men tallene bak statistikken er ikke gledelig. Redusert tap er resultatet av færre beitedyr. Utmarka vår er en stor ressurs, hvor bruken reduseres i takt med økte rovdyrbestander. Hedmark Bondelag krever at rovdyrforliket oppfylles, og at stortinget i sin kommende behandling av ulveforvaltningen tar høyde for den reelle situasjon, og reduserer bestandsmålet for ulv, samt inkluderer grenseflokkene.

Sammen er vi sterke, alene er vi sårbare!

Jordvern og rovdyr var også vesentlige temaer i leders tale, som Erling Aas-Eng holdt på årsmøtets første dag.

Aas-Eng understreket at toget går nå, når det gjelder å ta riktige valg for dobbeltsporet jernbane gjennom Hedmarken og plassering av togparkering.

- Generelt savner vi en mer offensiv inngang fra planmyndighetenes side for å begrense tapet av matjord. Politikerne må derfor stå på for kulvert-løsninger for jernbanen i Ottestad, for å bevare mest mulig matjord og få færrest mulig dype skjæringer i jordbruksarealene. For togparkering er det ikke andre forsvarlige alternativer enn Sørli i Stange, sa Aas-Eng.

Han var skeptisk til Innlandsutvalgets ideer om en tverrforbindelse Gjøvik-Elverum, og som også er omfavnet av NHO-sjef Åge Skinstad.

- Dette er dårlig nytt for jordvernet. En slik trasé vil fort bety en perforering av indrefileten i norsk jordbruk over Nes og Ringsaker. En ting er tapet av dyrket jord til selve veien. Men i tillegg kommer veksten som alltid følger i kjølvannet av samferdselakser, med krav om arealer til nærings- og boligformål. Det er bare å kikke til Nydalen i Ringsaker…, sa Aas-Eng.

Når det gjelder rovdyr, så han positive tegn til politisk samarbeid i Hedmark:

- Jeg etterlyste i valgkampen i fjor høst en sterkere tverrpolitisk samling om rovdyrpolitikken i Hedmark. Nå ser det omsider ut til at dette er på glid. Sist helg ga Hedmark Arbeiderparti støtte til Høyres Gunnar Gundersens krav om en ny gjennomgang av Bernkonvensjonens føringer for norsk rovdyrpolitikk. Dette er det gode grunner til når fortolkningene av Bernkonvensjonen ikke engang åpner for stående fellingstillatelse innenfor rovdyravvisende gjerder, slik vi opplevde det i Flendalen i Trysil sist høst. Vi ser nå at stadig større deler av distrikts-Høyre støtter Gundersens krav. Dette kan flytte fokuset i rovdyrpolitikken i en retning som bedre ivaretar beite- og utmarksinteressene. Det er ikke hver dag Hedmark Bondelag ser behovet for å gi ros til Gunnar Gundersen, men i denne saken gjør vi et hederlig unntak: Godt jobba, Gunnar! sa Aas-Eng.

Aas-Eng oppsummerte det første arbeidsåret slik, og viste samtidig tydelig at han ser fram til å gå inn i et nytt år i Hedmark-bondens tjeneste:

- Jeg har gjennom dette arbeidsåret fått erfare hvor flott, mangfoldig og ikke minst langt landbruksfylket Hedmark er. Fra Dalsbygda i nord til Eidskog i sør er et en avstand på 34 lange mil hvor vi passerer flere klimasoner. Dette gir store kontraster. Men å få denne gjengen med bønder til å fortolke virkeligheten noenlunde likt og utmeisle en samlende politikk går overraskende lett! Det vitner om en sterk organisasjonskultur og en lojalitet som er gull verdt for bonden!

Hedmarkslandbruket har kraft og potensiale til å møte behovet for økt matproduksjon fremover, men det krever en politikk som gir rom for både store og små, rekruttering og pågangsmot. Jeg vil derfor avslutte med å sende en hilsen til regjeringen ved å gjøre noen linjer av Rolv Jakobsens dikt «Den lille bonden» til mine:

«Det er den lille bonden som har mjølket kuene og plukket stein fra alle åkrene

hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det er han som har tapt til nå, men som vi kanskje må spørre snart om veien.

Dit vi kom fra.

Der det gror.»

Les hele leders tale her.

På årsmøtet deltok også Brita Skallerud, nestleder i Norges Bondelag. Hun la vekt på den store betydningen som landbruket har over hele landet:

- Landbruket er ei plussnæring, og en del av klimaløsningen. Å framstille landbruket som en samfunnskostnad er rett og slett feil, sa Skallerud.

Hun viste til at landbruket er en viktig bidragsyter for velferd over hele landet.

- Og det skal vi så visst fortsatte å være. Vi skal produsere mer på norske ressurser landet rundt, og ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. Dette er også det store, overordnede målet vårt i arbeidet opp mot den kommende stortingsmeldingen om landbruket, og mot neste stortingsvalg, sa Skallerud.