Opsal jrs to hovedutfordringer var: Jordvernhensyn må inn i nasjonale retningslinjer for samferdselsprosjekter. Og: Kampen for å gi matjorda et sterkere juridisk vern må fortsette.

Lars Opsal jr måtte holde et noe forkortet innlegg. Det var så mange som meldte seg for innlegg i generaldebatten, at tiden per innlegg ble innskrenket. Her er manuset som Lars Opsal jr tok utgangspunkt i for sitt forkortede innlegg:

"Stortinget vedtok før jul å stramme inn det nasjonale jordvernmålet fra årlig omdisponering av maks 6.000 dekar dyrka jord, til maks 4.000 dekar innen 2020. Altså en reduksjon med 1/3!! I vedtaket heter det at «Stortinget ber regjeringa i egnet form fremme forslag for Stortinget om tiltak i en jordvernstrategi». Så langt har vi hørt lite fra Regjeringa om dette, bortsett fra et meget kort brev fra landbruksministeren til landets kommuner og fylkeskommuner, hvor han sier at han har tillit til at Stortingets målsetting blir fulgt opp lokalt og regionalt.

Samferdselsprosjekter er en av de største «bidragsyterne» til omdisponering av matjord. Tidligere i vår kom etatene i denne sektoren med sitt faggrunnlag til ny Nasjonal TransportPlan. Her er ikke jordvern nevnt i det hele tatt. Ikke med ett ord! Og da landbruksministeren i Stortingets spørretime i etterkant, sier at jordvern ikke skal omtales i NTP, men at hvor mye nedbygging av matjord som skal skje, først skal framkomme i detaljplanlegging på kommunalt nivå, så vitner dette om ansvarsfraskrivelse fra statsråden. Selvsagt må jordvern tidlig inn i prosessene, og det er statens ansvar å påse at summen av matjord som årlig omdisponeres ikke blir høyere enn 4.000 mål i framtida.

Så hva kan vi i Bondelaget gjøre for å bidra til at det nye jordvernmålet oppnås? La meg understreke at det gjøres mye godt jordvernarbeid lokalt i vår organisasjon. For sjøl om jordvern burde være en samfunnssak, er det vi som faglag som må løfte fram temaet! I Hedmark har vi valgt å organisere arbeidet vårt i en jordvernallianse. Alliansen består av 12 forskjellige organisasjoner, med til dels svært ulikt ståsted i mange saker, men som felles kan jobbe for et bedre jordvern. Her har vi foruten faglaga i landbruket, med ungdomsorganisasjoner som BU og Natur og Ungdom, LO, Kokkenes Mesterlaug og miljøsida med bl.a. Naturvernforbundet. Alliansen har virkelig hatt mye å jobbe med siden stiftelsen nå i vinter! Hedmark er «truffet av» en lang rekke samferdselsutbygginger de nærmeste åra, med ny 4-felts E6 langs Mjøsa, og dobbeltsporet jernbane fra Stange til Ringsaker, som de største. Dette er prosjekter som alene vil varig beslag legge godt over 1.500 mål av noe av den beste fulldyrka matjorda i Norge! I tillegg vil over 1.200 mål midlertidig beslaglegges i anleggsperioden for jernbane. Og ikke nok med det: Som følge av ny jernbanetrasè, må en bekk legges om, noe som varig beslaglegger 110 mål fulldyrka matjord. Sjølsagt er vi innforstått med at vi trenger nye veier og jernbane, og tap av matjord er dessverre uunngåelig ved samferdselsutbygginger langs Mjøsa, hvor det er matjord «overalt». Men alliansens fremste oppgave er å synligjøre jordvernperspektivet, og jobbe for å minimere skadevirkningene gjennom å bidra at det gjøres gode trasèvalg og avbøtende tiltak for berørte grunneiere. Og i all beskjedenhet, må jeg få nevne at vi sammen med mange gode krefter lokalt, har kunnet notere oss for en liten delseier. Samferdselsministeren svarte i Stortingets spørretime for et par uker siden, at Jernbaneverket som hovedregel vil reetablere gammel jernbanetrase til jordbruksformål, der hvor det bygges helt ny jernbanetrase. Dette var en viktig avklaring for oss, som slik vi ser det, må danne presedens for jernbaneutbygging i hele landet.

Avslutningsvis er det utrolig viktig at Norges Bondelag sentralt følger opp de forskjellige samferdselsetatene, slik at jordvernhensyn blir ivaretatt i nasjonale retningslinjer for samferdselsprosjekter. Videre må kampen for å gi matjorda et sterkere juridisk vern fortsette, til tross for at vi ikke fikk Stortinget med på et slikt vedtak i denne omgang."