God diskusjon om jordvern og jordflytting, fra venstre: Lars Morten Rosmo, Trond Knapp Haraldsen og Lars Opsal jr.

Jordvern og jordflytting skapte stort engasjement på ledermøtet for Hedmark og Sør-Trøndelag. På ledermøtet på Røros holdt Trond Knapp Haraldsen fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) et konkret og godt fagforedrag om hva som kreves for å lykkes med å flytte jord fra ett område til et annet, med tanke på å dyrke opp. Dette er forsøkt flere steder i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Knapp Haraldsen gikk gjennom hvordan de ulike jordsjiktene må håndteres ved flytting. Enkelt forklart må de tre øverste lagene skrapes av hver for seg. Og tilbakeleggingen må foregå med gravemaskin, ikke bulldoser. Blir jorda for komprimert, vil det ikke bli grunnlag for rotutvikling og vekst.

Både i Hedmark og i Trøndelag er det i løpet av den siste perioden etablert jordvernallianser. Jordvernalliansen i Hedmark har vært i drift et år, mens Jordvern Trøndelag er et par uker gammel.

Blant dem som engasjerte seg sterkt i jordverndiskusjonen på ledermøtet var Lars Opsal jr, som er nestleder i Hedmark Bondelag og talsperson for Jordvernalliansen i Hedmark, og Lars Morten Rosmo, som er leder i Sør-Trøndelag Bondelag og leder for interimsstyret i Jordvern Trøndelag.

- Jeg er redd for at jordflytting fort kan bli en avlatsordning for utbyggingskåte entreprenører og kommuner. Det er viktig at vi setter oss inn i hva som skal til for å lykkes med jordflytting, og at vi tar med oss at det også er svært kostbart, sa Lars Opsal jr.

Rosmo mente at jordflytting og nydyrking må settes tydelig i system ved utbyggingsprosjekter, og at det må stilles krav praktisk og juridisk, og til at utbygger tar kostnaden. Da kan en unngå at det blir en ren avlatsordning, mente Rosmo.

Knapp Haraldsen svarte at det er mange entreprenører som lover gull og grønne skoger, men som faller igjennom på kunnskap og utførelse. Han mente også at det må stilles krav til kompetanse og gjennomføringsevne.

Thomas C Meyer French fra Hedmark Bondelag og Asbjørn Hagene fra Veldre Bondelag var blant dem som tok tak i kunnskapsbiten.

- En sertifiserings-/autoriserings-ordning for entreprenører kunne kanskje være en idé. Det er viktig at en kan stille tydelige krav i de tilfellene hvor det må tas dyrket mark, sa French.

Knapp Haraldsen sa at han var hjertens enig i dette.

- Entreprenører forteller rett ut at de ikke kan noe om jorda de arbeider med. De har sett at det er ulike lag og strukturer i jord, men de aner ikke hva det er og hva det betyr. Vi har kartlagt anleggsmaskinfører-utdanningene, og kunne tenkt oss å ha egne kursopplegg på jordkunnskap og jordflytting. Og så trengs det nok også avtaler med lærebedrifter, sa Knapp Haraldsen.

Flere var nøye med å understreke at jordflytting må være siste utvei ved utbyggingsprosjekter. Det primære er å unngå å bygge ned dyrket mark til boliger og næringsutvikling. I samferdselsprosjekter forekommer det noen ganger at dyrket mark må omdisponeres, og det er i disse tilfellene at jordflytting eventuelt kan være aktuelt.