Bak fra venstre: Benjamin Drågen, Hedmark Natur og Ungdom, Kari Skjønhaug, Hedmark Bygdekvinnelag, Esten Segbø Løvaas, Hedmark Natur og Ungdom, Jørgen Hazeland Baugerud, Hedmark Bygdeungdomslag, Margrete Nøkleby, Hedmark Bondelag, Lars Mæhlum, Naturvernforbundet i Hedmark, Ragnhild Karset Gjermshus, Hedmark Bygdeungdomslag, Arne Østlund, Hedmark Bygdeungdomslag, Ståle Støen, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag. Foran fra venstre: Georg Heiberg, Hedmark Bygdeungdomslag, Kjersti Røhnebæk, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag, Joanne Sørheim, Hedmark Natur og Ungdom, Lars Opsal jr, Hedmark Bondelag og Bengt P Lindman, Hedemarken Forsvarforening.

Hedmark Bondelag tok initiativ til oppstartsmøtet, som fant sted 29.10.15 på Blæstad i Vang.

Fylkesleder Erling Aas-Eng er svært godt fornøyd med oppslutningen og stemningen i møtet.

- Det er veldig flott og svært viktig at temmelig ulike organisasjoner med forskjellige virkefelt kan danne samlet front i dette viktige arbeidet. Vi setter stor pris på oppslutningen. Dette kommer til å bli veldig bra, sier Aas-Eng.

Det kom fram et stort engasjement for jordvern på møtet:

- Vi har et moralsk ansvar for å ta vare på og bruke matjorda vi har i Norge. Det er uetisk at Norge skal legge beslag på stadig større arealer ute i verden, sa Lars Mæhlum fra Naturvernforbundet i Hedmark.

- Matberedskap er en viktig del av vår totale beredskap, sa Bengt P Lindman fra Hedemarken Forsvarsforening.

- Vi må brødfø oss selv i mye større grad, ikke minst i solidaritet med andre land i verden. Det er ikke bærekraftig at vi importerer så mye mat som vi gjør i dag, sa Joanne Sørheim fra Hedmark Natur og Ungdom.

- Jeg er veldig opptatt av at vi skal bruke jorda, og den ressursen vi har der. Vi må aktivt hindre nedbygging og gjengroing, sa Kjersti Røhnebæk fra Hedmark Bonde- og Småbrukarlag.

- Vi vil ha levende bygder, da trengs det jordbruk og arbeidsplasser, sa Kari Skjønhaug fra Hedmark Bygdekvinnelag.

- Jordbruket har store ringvirkninger. Vi vil bevare bygdenorge, sa Ragnhild Karset Gjermshus fra Hedmark Bygdeungdomslag.

Følgende organisasjoner ønsker å delta i alliansen:

  • Naturvernforbundet i Hedmark
  • Hedmark Natur og Ungdom
  • Hedmark Bygdeungdomslag
  • Hedmark Bygdekvinnelag
  • Hedmark Bonde- og Småbrukarlag
  • Framtiden i våre hender Innlandet
  • Kokkenes Mesterlaug HedOpp
  • Norges Miljøvernforbund region Østlandet
  • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Hedmark
  • Hedemarken Forsvarsforening (med forbehold til styret har behandlet saken)

En vesentlig hensikt med en allianse, er å synliggjøre at jordvern er en samfunnssak som gjelder alle – og ikke minst de kommende generasjoner. Det er ikke kun en miljøsak eller kun en grunneiersak. Og her gjelder det å tenke både lokalt, regionalt og globalt.


Joar Brukvangen, assisterende landbrukssjef i Hedmark, orienterer om jordvernsituasjonen. Til høyre: Fylkes Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag.

Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Hedmark, Joar Brukvangen, ga organisasjonene et overblikk over jordvernsituasjonen i Hedmark i starten av møtet.

Det omdisponeres langt mer jord i Hedmark enn hva som er målet. Fylkesmannen har som mål at Hedmark bør ligge under 300 daa per år, med utgangspunkt i det nasjonale målet på maks 6000 daa omdisponert per år. Snittet for omdisponering de siste ti årene er på 577 daa. 2012 var, som Brukvangen formulerte det, et ekstra stygt år jordvernstatistisk sett, da reguleringer ble gjort for både E6 og for jernbane i sør. Da ble så mye som 1355 daa matjord omregulert.

Og de mange, relativt små jordarealene lokalt som går ut av produksjon lokalt, danner til sammen et en dyster situasjon globalt. Litt bakgrunnsinfo:

  • På verdensbasis øker etterspørselen etter mat, mens produksjonen er varslet å minke. Verdens befolkningsvekst fører til at etterspørselen vil øke med 14 prosent hvert tiår fram mot 2100. På grunn av klimaendringene har FNs klimapanel beregnet at matproduksjonen blir redusert med to prosent hvert tiår i samme periode.
  • Tre prosent av Norges landareal er dyrket mark. Av dette igjen er det bare en tredel som er egnet til å produsere matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. Det er med andre ord av stor framtidsmessig betydning å bevare de knappe jordressursene som finnes i Norge.
  • Mens jordvern ofte omtales som et globalt og nasjonalt anliggende, så er det slik at omdisponeringen og nedbyggingen foregår bit for bit på lokalt plan. Det er de mange enkeltvise jordene som går ut av produksjon, som i sum fører til at mengden dyrket mark går ned.
  • Det tar 1000 år å danne et ti centimeters lag med matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs.
  • I Hedmark finner vi områder med noe av landets beste matjord. Samtidig er det her byer og tettbebyggelse ligger, og dermed her presset mot jorda er størst. Det er svært viktig med gode beslutninger i den enkelte kommune, slik at vi får ivaretatt både dyrket mark og utvikling.

Organisasjonene har nå startet arbeidet med vedtekter for alliansen.

Forslag til vedtekter ble gjennomgått på oppstartsmøtet. Når innspill og synspunkter fra møtet er innarbeidet, skal vedtektene ut til organisasjonsmessig behandling i de ulike organisasjonene.

I mellomtida kan alle gode krefter ta et tak for jordvernet ved å signere følgende opprop for jordvern. Allerede torsdag 5. november skal underskriftslistene komme til nytte, i forbindelse med innstillingen til jordvernstrategi for Stortinget. Målet er å ha en solid bunke med underskrifter til da – så signer i vei i løpet av uka!

http://www.opprop.net/stopp_nedbygging_av_matjord_-_na

Se medieomtale av oppstartsmøtet her:

NRK Østnytt:

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestnytt#t=4m8s

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestnytt/DKOP98102915/29-10-2015#t=32s

NRK radio:

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKOP02021515/29-10-2015#t=1h18m50s

Hamar Arbeiderblad:

http://www.h-a.no/nyheter/til-kamp-for-matjorda

I tillegg hadde Østlendingen en helsides omtale på side 3 i papirutgaven 30. oktober, samt en nettsak som er forbeholdt abonnenter.