I desember 2015 tok Hedmark Bondelag med Våler-ordfører Lise Berger Svenkerud ut på det aktuelle området på Haslemoen, og manet ordføreren til å få fortgang i saken med salg og oppdyrking. Nå vurderes salg av kun halve arealet, og utleie av resten.

- Norske bønder bør være selveiende, ikke leilendinger. Det er et nasjonalt mål å få leiejordsandelen ned. Da er det lite framtidsrettet hvis Våler kommune går inn for å være stor grunneier av dyrket mark på Haslemoen, og saldere sine budsjetter ved å innhente årlige leieinntekter fra bøndene, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng og leder i Våler Bondelag, Brede Rogstadkjærnet.

7200 dekar med god, dyrkbar mark skal selges/leies ut for nydyrking på det gamle militærområdet på Haslemoen i Våler. Dette er et enormt areal, etter alt å dømme det største nydyrkingsprosjektet i Norge.

Av Norges totale landareal er bare 3 prosent dyrket mark (ingen EU-land har lavere andel!), og det knappe jordbruksarealet er under stadig press for nedbygging. For et år siden strammet Stortinget inn sitt jordvernmål. Innen 2020 skal maksimalt 4000 dekar dyrket mark omdisponeres årlig. Arealet på Haslemoen er altså nesten dobbelt så stort som dette, og svært viktig for å demme opp for nedgangen i dyrket mark.

Våler kommune har brukt usedvanlig lang tid på å fatte beslutninger i saken. Forsvaret la ned Haslemoen leir i 2005, og siden da har diskusjonen gått om hvordan den gode jorda kan benyttes til matproduksjon.

I april 2015 vedtok Våler-politikerne at 6000 dekar skulle avskoges og selges som stubbmark til nydyrking, slik at bøndene kan dyrke opp jorda selv. Senere er det aktuelle arealet økt til 7200 dekar. Men igjen har saken tatt en ny vending, og nylig vedtok formannskapet i kommunen at 3600 dekar skal selges, og 3600 dekar skal leies ut. Kommunestyret i Våler skal etter planen ta stilling til dette mandag førstkommende, 12. desember.

Våler Bondelag og Hedmark Bondelag ser fram til at det fattes avgjørende vedtak i saken, og at prosessen overfor bøndene settes i verk.

- Men vi reagerer på at politikerne nå dels har snudd når det gjelder salg. Det ser ut til det ligger økonomiske motiver bak at kommunen nå vil leie ut halvparten av arealet, og at kommunen vil bruke Haslemoen til å saldere sine budsjetter, sier Aas-Eng.

Modellen med å selge halvparten og leie ut halvparten har ikke vært gjenstand for utredning og egen saksbehandling.

- Det ser ut til at dette kun har kommet opp gjennom budsjettbehandlingen, og at det gjøres som et grep for å få budsjettet i hop. Det fortoner seg svært uryddig. Vi vil advare mot å håndtere en så stor og viktig sak på denne måten, sier Aas-Eng og Rogstadkjærnet.

De minner om at det er overordnet nasjonal politikk at en ønsker å bringe leieandelen ned, og at det også gir best jordbruksdrift.

- All erfaring viser at dyrket mark blir best forvaltet og best ivaretatt gjennom eget eierskap til jorda, sier Rogstadkjærnet.

Aas-Eng legger til:

- Leiejord skaper større usikkerhet i forhold til driftsgrunnlaget på gården sammenliknet med eid jord. Det er vanskelig å gjøre investeringer og låneopptak basert på stor andel leide arealer. Våler kommune legger opp til ti års kontrakter på den leide jorda, sier Aas-Eng.

Aas-Eng og Rogstadkjærnet oppfordrer Våler kommunestyre til å ta en prinsipiell diskusjon om eie kontra leie. Nasjonalt er det bred partipolitisk enighet om at driftsgrunnlaget for den enkelte gård er avgjørende for å sikre økonomisk trygge enheter, rekruttering og trygg matproduksjon videre inn i framtida. Haslemoen-prosjektet er betydelig i nasjonal sammenheng, og det er svært viktig at Vålers politikere gjør vedtak som bidrar til å trygge den viktige landbruksnæringen i kommunen. Verdiskapingsrapporten som NILF utarbeidet for Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune i 2012 viser at landbruket står for 29 prosent av Våler kommunes bruttoprodukt.

- Landbruket er således en bærebjelke i Våler-samfunnet, og kommunen må aktivt bidra til å stimulere og styrke næringa, i stedet for å selv gå inn som en vesentlig aktør som utleier av dyrket mark. Jeg minner om at det ikke er noen som helst tradisjon for at norske kommuner er utleiere av jordbruksjord, sier Aas-Eng.

Østlendingen omtalte saken 10. desember (artikkelen er forbeholdt abonnenter).