Oppdatert kl. 18:28

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag, holdt en engasjerende tale til årsmøte.

"Vi skal jobbe klokt, målrettet og intenst for å snu utviklingen som har vært de siste årene. Og vi skal kjempe for framtidas landbruk, gode rammevilkår, velferdsordninger og ei skikkelig inntekt å leve av", sa Bjørn Gimming under leders tale på årsmøtet. 

 

Her kan du lese hele talen: 
https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/leders-tale-til-arsmotet-2022

På bilde: Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

 

Finnmark Bondelag er tilstede med leder Lise Kaldahl Skreddernes, nestleder Bjørn Tore Søfting, Jørn Sandberg og Sven Reimer Anderssen fra fylkesstyret. Samt organisasjonssjef Klemet Erland Hætta. 

På bilde fra venstre: Sven Reimer Anderssen, Lise Kaldahl Skreddernes, Bjørn Tore Søfting, Jørn Sandberg. 

 

Under generaldebatten holdt Sven Reimer Anderssen et innlegg som han hadde kalt for "Finnmarksbonden". Her er hele innlegget: 
 

Finnmarksbonden

Møteleder, Årsmøte

Takker for et godt Jordbruksoppgjør

Det at vi klarer å nullstille kostnadsveksten den siste tiden før vi har klart å forhandle fram en god jordbruksavtale med starten på tetting av inntektsgapet er historisk – dette er viktig for å skape optimisme i landbruket. Det gjør at vi i Finnmark vil være med å produsere mat i Hele landet – også helt i nord og på grensa til Russland i øst.

Finnmarksbonden er optimistisk av natur og har et pågangsmot som æ enkelte ganger undres på kor kommer fra. E vi optimista eller e vi idiota som vil drive matproduksjon på kanten til ishavet.

En flytur fra Finnmark ned over Norge og videre over Europa viser tydelig hvor lite dyrket mark det er i Finnmark.

Finnmarksoptimisten vil tilpasse seg de rammebetingelsene vi får og utnytte mulighetene som legges fram for oss, vi er villige til å prøve nytt og vi vil videreutvikle oss. Generasjonsskifter går jevnt og trutt og vi har flere unge som er villige til å satse. Det bygges nye fjøs og flere går med byggeplaner. I tillegg investerer også de litt eldre og etablerte, og prøver å legger til rette for neste generasjon.

Vi har mange melkefjøs som er lagt om til løsdrift, mange har vokst og blitt store melkeprodusenter. Men vi har flere båsfjøs igjen og dem må vi ha med inn i framtiden for hver eneste produsent må vi ha med videre for å bevare et landbruksmilø  – investeringsvirkemidlene i nord hjelper oss godt slik at de får bygd om til løsdrift.

Innen agronomi og teknikk er vi villige til å prøve nytt. Sommeren er kort og hektisk, med start på våronna månedskifte mai/juni. Vi har midnattsol, men vi har ikke de helt høye temperaturene. Klimatisk ligger vi på grensen av hva som er mulig for landbruk. Sein vår og kort vekstsesong der alt skal gjøres i løpet av tre måneder.

Mais kan vi ikke dyrke, men bygg til modning blir nå prøvd i Alta, videre er vi flere som bruker Grindstad timotei, noe som forskere mener ikke er mulig, men vi er noen som gjør det likevel.

Beitemulighetene i utmark er gode, vi har store arealer og beitet er utmerket. Dette viser seg i produksjon av lam av god kvalitet. Storfe kommer også etter hvert ut i utmarka takket være bruk av ny teknologi – NoFence.

Et viktig perspektiv for oss i nord og øst er den geopolitiske situasjonen vi alle er havnet opp i. Det er nå viktigere enn noen gang at landbruket, næringslivet og befolkningen er livskraftig i hele landet og vi her på østgrensen merker det godt nå. Vi er til stede og viser at landbruket er en del av Norge og her vil vi produsere mat.

Vi i Finnmark er avhengige av gode og stabile rammebetingelser som gir oss muligheter til å produsere mat for Norge på lik linje med dere lenger sør og vest for oss.

 

På bilde: Sven Reimer Anderssen

 

Slik ser talelisten ut, vises på 2 store skjermer som er på hver sin side av scenen: 

Bilde: Slik vises talelista. 

 

Selv om møtet er fysisk, så har man lært noe fra de digitale møtene. På årsmøtet bruker man SmartVote for å be om ordet, be om replikk og til å sende inn forslag.  

 

'

Skjerm dump av SmartVote. 

 

Bjørn Tore Søfting, nestleder Finnmark Bondelag, holdt innlegg om hvorfor det både fornuftig og viktig å fremdeles uitvikle verdens nordligste landbruk. Og hvor viktig melkeproduksjonen er for landbruket i Finnmark. Her er hele talen: 
 

Kjære årsmøte!

Årets landbruks oppgjør legger føringer for styrking av svake grupper i landbruket, hos oss i Finnmark er det spesielt sauenæringen som kommer styrket ut etter mange magre år.

Vi verdsetter også resultatet med kostnads kompensasjon for inneværende år, og den nye avtalen som staten og faglagene er blitt enige om.

Vi i Finnmark er spesielt opptatte av vår melkeproduksjon, den er absolutte bærebjelken og navet i landbruket her nord. I Finnmark utgjør melkeproduksjonen ca. 80 % verdiskapning av totalt landbruk her. I nasjonal sammenheng har vi 1,3 % av landets melkeproduksjon. Melkeproduksjonen er suverent største verdiskaper på landbruket i Finnmark.

Melkeproduksjonen i Finnmark holder godt tritt med utviklingen i resten av landet, og det er viktig å å opprettholde lønnsomheten i alle bruksstørrelser. Samtidig bidrar det i høyeste grad til at vi har landbruk over hele landet

Finnmark ligger der det ligger geografisk. Spennende klima og spente internasjonale forhold, spesielt med dagens geopolitiske situasjon. Likevel er landbruket svært viktig og bidrar sterkt til bosetning og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Med Barentshavet som én av våre store naboer.

Veien framover må tuftes på bedre lønnsomhet i melkeproduksjonen, det hjelper ikke å bygge fjøs vi ikke evner å betjene. Det føles riktig å øke lønnsomheten på små og mellomstore bruk, samtidig må en sørge for lønnsomhet også for de som har investert for større drift.

Vi gleder oss over hvert bruk vi har, fordi vi har så få, og det gleder oss hver gang en bonde her nord klarer å få bygd en ny og tidsmessig fjøs, fordi vi tror den vil være lenge her.

I årets oppgjør ble små og mellomstore produsenter prioritert, det er viktig at vi sikrer gode vilkår for disse gruppene, i Finnmark har vi i midlertidig få bruk slik at det er desto viktigere å sikre gode rammebetingelser for alle bruks størrelser. Samtidig som en opprettholder og viderefører de rammebetingelser som Finnmarks landbruket har i dag. Våre rammevilkår som flate arealtilskudd sørger for å holde areal i drift, samt fleksibiliteten i kvote markedet.

Vår hverdag er spredte små miljøer over store avstander som bidrar til utfordringer med tanke på frakt logistikk og tilgang på tjenester i lokalmiljøet. Hovedsakelig har vi én slått og den ene sårbare avlingen må klaffe hvert år. Avlingene varierer fra område til område på grunn av fylkets størrelse. Med både fjord, kyst, vidde og elvedaler.

Det er både fornuftig og viktig å fremdeles utvikle verdens nordligste landbruk, spesielt med betraktning på dagens geopolitiske situasjon. 

Takk for oppmerksomheten!

 

På bilde: Bjørn Tore Søfting, nestleder Finnmark Bondelag

 

Det er mange som holder spennende innlegg fra årsmøtets talerstol. Dermed er det også mye å notere for å ta vare på de beste sitatene. På bordene til årsmøtets utsendinger ser man både innleggstaler, notater, penn, mobiler, TINE yoghurt osv...

 

På bilde: Årsmøte delegat gjør seg klar til å be om ordet via SmartVote

 

Da er det tid for en liten oppsummering av generaldebatten før lunsjpausen. Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, oppsummerer sammen med Bjørn Gimming. "Å satse på landbruket i Nord Norge må vi få til" sa Bjørn Gimming under oppsummeringen. Mange av innleggene har handlet om Nord Norge og Finnmark, om dets viktighet for å ha matproduksjon, matsikkerhet, bosetning og tilstedeværelse. Dagens geopolitiske situasjon ble også kommentert.   

 

På bilde: Sigrid Hjørnegård oppsummerer, mens Bjørn Gimming følger nøye med. 

 

Etter en god og faglig generaldebatt, skal resolusjonskomiteen begynne å skrive resolusjonsforslag på bakgrunn av det som ble debattert under generaldebatten. Resolusjonskomitéen legger fram sitt forslag i kveld eller i morgen tidlig. Komitéen består av følgende:   

  • Audhild Slapgård, styret, leder
  • Trine Hasvang Vaag, Nortura SA
  • Henrik Nordtun Gjertsen, Norges Bygdeungdomslag
  • Trond Bjørkås, Nordland Bondelag
  • Knut Erik Ulltveit, Agder Bondelag
  • Anders Formo, Innlandet Bondelag
  • Kari Sigrun Lysne, Vestland Bondelag
  • Hans Jørgen Olsen Røren, Vestfold og Telemark Bondelag
  • Bente Gro M. Slettebø, Rogaland Bondelag

 

Bilde viser Sigrid Hjørnegård fremlegge årsmelding 2021

 

 

SAK 6 - Norges Bondelags årsmelding 2021

Ble lagt fram av generalsekretæren. Hun trakk fram følgende saker: 

  • Klimamelding endret fra kutt til forbedret matproduksjon.
  • Handelsavtale med Storbritannia – forhindret nye store importkvoter
  • Rovdyr: Viktig avgjørelse i Høyesterett
  • Et samlet landbruk står bak Landbruksløftet
  • På lag med bonden

Årsmøtet godkjente Norges Bondelags årsmelding for 2021.

Bilde: Forside av årsmelding 2021

 

 

Sak 7 - Styrets beretning, konsernregnskap for Norges Bondelags for 2021. Melding fra revisor.

Leif Egil Slåtte, økonomisjef i Norges Bondelag, la fram regnskapet. Regnskapet for Norges Bondelag viser et overskudd på kr. 3,7 mill. Ser man på konsernregnskapet, så viser den et overskudd på kr. 13,8 mill. Egenkapital er bokført med kr. 281,5 mill. Hvorav eiendommassen er bokført til kr. 137 mill. 

Skjermdump viser økonomisjef Leif Egil Slåtten legge fram tallenes tale. 

 

Stortinget har i dag vedtatt årets Jordbruksoppgjør. Etter Stortingsbehandlingen hoppet landbruksministeren seg i bilen og kjørte hit til årsmøtet. Og ankom Lillehammer før kl. 18:00 og skal delta på årsmøte middag kl. 19:00. 

Neste på programmet er middag kl. 19:00 :) 

Men før det må delegasjonen gjøre forberedelser til morgendagens saksbehandling. Vi gleder oss til å høre talen til landbruksministeren kl. 08:30 i morgen tidlig, samt muligheten til å stille spørsmål til henne. Ellers vil nok sonedebatten bli spennende. 

 

Bilde viser delegasjonsmøte ute i det grønne, legg merke til at det er t-skjorte temperatur her...

 

Fra venstre: Bjørn Tore Søfting, Sven Reimer Anderssen, Lise Kaldahl Skreddernes, Jørn Sandberg og Klemet Erland Hætta