Nessebydommen har gitt bygdelag råderett over deler av utmarka i kommunen. Dersom dommen blir stående skaper dette presedens. Forvaltningspraksisen kan bli svært ulik og kan medføre flere utfordringer for bonden ved bruk av utmark til landbruksformål.

Pantegrunnlaget i Finnmark er lavt. For å sikre utvikling og investering i landbruket må det startes et arbeid for å finne løsninger på denne problemstillingen.

Jordvern ivaretas ikke godt nok i kommunene. Finnmarkskommunene har plikt til å følge opp mål satt av Stortinget. Finnmark Bondelag forventer at kommunene tar grep for å sikre jordbruksareal og beiteareal til landbruksformål.

Vi har i Finnmark i flere år hatt potensiale til å øke storfekjøttproduksjonen i fylket. Dette ser vi med glede på at vi nå har klart. Finnmark Bondelag oppfordrer til videre arbeid for å ytterligere øke leveransen til slakteriet.

Staten som ansvarlig for rovdyrforvaltningen, må aktivt sørge for at bestandsmålene følges ved uttak av vedtatt kvote. Vedtatte kvoter må tas ut under lisensjakta.

Landbruksmeldinga skal vise retningen på utviklingen av landbruket framover. Den som nå er til behandling, er et angrep på norsk matproduksjon som fører til at norsk landbruk i praksis blir nedlagt. Landbruksmeldinga må inneholde mål og visjoner om utvikling av landbruket som også vil være positivt for Finnmark.

Veterinærtjenesten er svært viktig for å opprettholde dyrehelsa og dyrevelferden. Det er viktig å påse at kostnadene ved å tilkalle veterinær ikke blir så stor at dyreeier må vurdere behandling og dyrevelferd opp imot økonomi.

Når matvarekjedene kan bestemme at de kun tar inn produkter som produseres lokalt til lokale butikker, får dette store konsekvenser for landbruket. Kesam som produseres for hele landet på meieriet i Tana vil da få en alvorlig reduksjon i omsettingen. Denne formen for bruk av makt, kan vi ikke godta.