- Jordbrukets næringsarealer er ikke ivaretatt godt nok. Statens vegvesen har basert sine vurderinger på en konsekvensanalyse fra 2006. Etter den tid har vi fått innskjerpelser både i lovverket for jordvern og i retningslinjene for samferdselsutbygging, sier Jørn Suhr. Han er også kritisk til at KVU’en ikke vurderer de ulike konseptene på fritt grunnlag, men refererer til kommuneplanen for Alta.

- I mitt hode er det ikke riktig at en vurderer hvorvidt en veitrase passer inn i byutviklingen, når premissene for utviklingen av byen allerede er lagt gjennom kommuneplanen, sier Suhr. Han mener at Statens vegvesen nesten ikke kan finne en annen løsning enn det som hele kommuneplanen i Alta er bygd rundt: nemlig avlastningsveien. For ham er hele prosessen ulogisk: Der det andre steder har vært vanlig at konsept­valget for nye veier skjer på et overordna plan, som hos departementet, har konseptvalget for avlastningsveien i Alta startet i kommunen gjennom vedtaket av kommunedel plan i 2006. Jeg mener at flere av de vurderinger som er gjort i KVU er farget nettopp av dette forholdet, sier Jørn Suhr

Lokallaget har i samarbeid med fylkeslaget gitt en uttalelse til utredningen fra Statens vegvesen. I uttalelsen sier Bondelaget at i KVU for avlastningsveien er jordvernhensynet vurdert og funnet akseptabelt da det i konsekvensanalysen fra 2006 heter at de negative konsekvenser veglinjen skaper for landbruket er at vegen legger beslag på produktive landbruksarealer og splitter opp bruksteiger. - Statens vegvesen har her ikke vurdert side effektene av veibygginga, nemlig etableringa av bo og næringsareal. Jeg mener at det nesten blir meningsløst å vurdere konsekvensene av vegen, hvis en ikke se på den samla effekten av tiltaket, mener lokallagslederen i Alta Bondelag.

Lokallaget har tidligere vært kritisk til kommuneplanarbeidet i Alta kommune. Fylkesmannens omdisponeringer av jordbruksareal på Aronnes var fatalt i denne saken, og lederen mener jordvernet i Finnmark fikk et alvorlig slag for baugen.

 Jørn Suhr minner om at dyrka og dyrkbare områder er jordbrukets næringsarealer. Det er bruken av arealene som gir grunnlaget  for en effektiv og rasjonell matproduksjon. - Mangel på dyrka mark påfører enkeltbonden kostnader i form av fôrkjøp eller nydyrking. Mens for næringa betyr en reduksjon i de dyrkbare områdene at utviklingsmulighetene begrenses og i verste fall forsvinner. Bygging av avlastningsvei vil derfor ha store konsekvenser for jordbruket i Alta de neste 20 år, tror Jørn Suhr.

Kontaktperson Jørn Suhr tlf. 913 17 660.