Kortversjon - Innspill til jordbruksforhandlinger fra Finnmark Bondelag
Innspillet er skrevet på bakgrunn av innspill fra samtlige aktive lokallag i Finnmark Bondelag. Her er kortversjonen av Finnmarks Bondelags innspill til årets forhandlinger:
MELK: Melkeproduksjonen er den klart største verdiskaper i landbruket i Finnmark. Omstillinga til båsfjøs krever investeringsmidler, og styrking av inntektene. En prosentvis økning i Distriktstilskudd for melk. Distriktstilskuddene i nord har hatt dårligere utvikling enn i sør. Økning i Tilskudd til små og mellomstore melkebruk, øke driftstilskuddet for melkebruk, beitetilskudd må økes. Målpris på melk må økes maksimalt i forhold til TINEs anbefalinger. Taket på husdyrtilskuddet må gjeninnføres, men taket må heves.
KJØTTPRODUKSJON STORFE: Det er behov for en styrking av kjøttproduksjon på NRF eller melkeraser. Ved å øke ungdyrtilskuddet med kr. 1000. Vi ønsker samtidig en styrking av ammeku produksjonen i Finnmark.
SAU: Det er fremdeles behov for videre opptrapping av inntekta i sauenæringa. Utmarksbeitetilskuddet bør økes. Distriktstilskudd for kjøtt bør økes. Husdyrtilskuddet må differensieres geografisk.
AREAL: I Finnmark trenger man dobbelt så mye areal som sørpå, for å oppnå samme mengde avling. Finnmarks bønder må ikke straffes for å bo i en klimatisk sone som gir små avlinger. Det må ikke innføres trappetrinn på areal og kulturlandskapstillegg i vårt område. Det er viktig å holde mest mulig areal i drift. Arealtilskuddet på grovfôr bør økes. Verken store eller små bruk har god økonomi. Det sies at de store får mer fra markedet, men problemet er at prisen til bonde på kjøtt og melk går ikke nevneverdig opp.
VELFERDSORDNINGENE må styrkes. Tilskuddet bør styrkes pr. dyr (fra bunnen) for også å styrke de små brukene, samtidig må taket heves. Styrke avløsning til ferie og fritid, men avløsning ved sjukdom, og svangerskap samt sykepengeordningen. Avkortning av sykeavløsingstilskuddet mot annen inntekt må avvikles, og tilskuddsrammen må økes tilsvarende.
IBU MIDLENE må heves. Dagens ordning for Finnmark må videreføres og styrkes. Svært høye bygge kostnader i Finnmark. Investeringstilskuddet være minimum 50%. Det vil gjøre ombygging av båsfjøs og nybygg mer økonomisk lønnsomt. Investeringer knytta til nytt regelverk/bedret dyrevelferd bør ha 50% i tilskuddsandel.
VETERINÆRKOSTNADER: Utjevne veterinærkostnadene i Norge. Landbruket må prioritere tilskudd til veterinære reiser og reisetid for å utjevne veterinærkostnader mellom de ulike regionene. Tilskuddet til veterinære reiser økes. Ordningen må innrettes slik at kostnadene knyttet til bruk av veterinær reduseres for bonden.
RMP potten må økes. Midlene finansierer klimatiltak på gården. Utslipp til luft og vann prioriteres. Tilskudd til klimarådgivning må beholdes og styrkes.
TILSKUDD VED PRODUKSJONSSVIKT: Ordningen må favne alle med produksjonssvikt, også de som gjør tiltak. Det må åpnes for individuell beregning av avling. God agronomi skal lønne seg. Egenandelen i ordningen må reduseres.
FRAKTUTJEVNING: Finnmark Bondelag ber om at fraktordningene styrkes. Frakt av slaktedyr må styrkes med kr. 90 millioner ekstra.
EGG: Finnmark Bondelag ber om en økning i husdyrtilskuddet fra 11 kr/høne til 12 kr/høne for de resterende i Nord Norge.
NORD NORGES MIDLENE skal gå til satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, kr. 17 mill. ble bevilget over jordbruksavtalen i tillegg bidrar fylkeskommunene med kr. 8 mill. Satsingen forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune. Forventninger til at dette arbeidet blir fulgt opp også i de kommende jordbruksoppgjørene.