Med støtte fra Nordisk råd ville journalistene John Frølich og Kurt Strand finne ut mer om EU-motstanden i Nord-Norge og spørsmålet om hvorfor EU-debatten har kommet til en stillstand i Norge. Deres erfaring på sin reise nordover var at motstanden økte jo lengre nord de kom.

Journalistene trakk fram likhetstrekkene mellom det norske landbruket og landbruket i Sveits og Østerrike. Begge disse landene har et landskap likt vårt, med høye fjell og dype daler. Her opprettholdes i stor grad landbruket og det gis støtte som kompensasjon for ulike ulemper i drifta. Hvorfor vil ikke norske bønder ha det slik?

Vegard Hykkerud sier at dette ikke er veien å gå. Bøndenes primære oppgave er å produsere mat. Det er viktig for at kvalitet og effektivitet skal opprettholdes at bøndenes inntekter kommer fra produksjonen. Jordbruket i Norge er effektivt innenfor de naturgitte forutsetninger vi har. For det er på utsida av fjøsdøra at effektiviseringa blir vanskelig. Jordarbeid og høsting tar ikke kortere tid selv om arealene blir større.

Journalistene var også opptatte av økologisk landbruk. I Finnmark er det bare en håndfull økologiske bønder og i underkant av 1000 daa drives økologisk. Hykkerud som selv har vært økologisk potetbonde, mener at etterspørselen etter økologiske varer fortsatt er lavt i Norge. Det norske landbruket drives med lite antibiotika og lavt forbruk av sprøytemidler på grunn av klima, småskaladrift og lav dyretetthet. Dette er kjent blant norske forbrukere, og tilliten til norsk mat er generelt veldig høyt i befolkningen.

Hykkerud mener at den største trusselen ved et EU-medlemskap er at importvernet forsvinner. Et frislipp av billigere mat inn over grensene vil presse prisen på den norskproduserte maten nedover. Til slutt vil ikke bonden få dekning for driftskostnadene, og lønnsomheten i drifta forsvinner. Norge har Europas høyeste prisnivå. Bøndene er en del av det norske samfunnet, og må også forholde seg til de norske pris- og lønnsnivået på varer og tjenester som de trenger til drifta. Prisen til bonden må derfor stå i forhold til norske lønninger. Sammenlignet med EUs priser på mat, blir derfor norsk mat dyrt.

De danske journalistene lurte på om ikke den norske forbrukerne også burde fått nyte godt av lavere matpriser.  Vegard Hykkerud stiller spørsmål om hvor lenge matvareprisene vil holdes lave. Hvis markedet alene skal bestemme matprisene i Norge, er det stor fare for at prisene her i Finnmark raskt vil øke. Vi er få forbrukere og har lange transportavstander. Prisene kan lett presses opp av lite varevolum og høye fraktkostnader. Hvis vi ikke har innenlands matproduksjon vil vi være prisgitt internasjonal matvarehandel. Internasjonal uro, bankkriser og klimaendringer kan raskt gi høye matpriser.

Den norske landbrukspolitikken er et samarbeid mellom næring og myndigheter. Gjennom landbrukssamvirket og landbruksorganisasjonene sikres bonden medbestemmelse og råderett over egne ressurser. Bonden får en økonomisk forutsigbarhet som er viktig både for ham, gården og ikke minst for familien. Økonomisk trygghet er viktig i usikre tider, som EU har hatt en del av de siste årene. Markedsreguleringa er en del av forklaringa på den økonomiske trygghet norske bønder har, og som for eksempel danske bønder savner. Et marked i balanse, gir bonden leveringssikkerhet og matindustrien forsyningssikkerhet. Denne ordninga vil falle bort ved et EU-medlemsskap.

 

Kontaktperson Vegard Hykkerud tlf. 95863566.