Det var Finnmark Bondelag som hadde bedt om et møte for å diskutere jordbruksforhandlingene 2013. Fra Sametinget møtte Marianne Balto, og John O. Grønmo. – Situasjonen i Finnmarkslandbruket er alvorlig, til tross for at det er stor optimisme i næringa, sier Tangen. – VI har bønder som satser med investeringer i millionklassen, men vi har også unge bønder som til tross for interesse har vansker med å få innpass i næringa. Og det er ikke bra, mener Tangen. Grunnen til det er de store kostnadene en investering i melkeproduksjon medfører, samtidig som at lønnsomheten er helt marginal for mange. Fylkeslederene sier at lavt pantegrunnlag på eiendommer utpå bygda, gjør det enda vanskeligere å få lån.

Finnmark Bondelag tok også opp traineeordninga for landbruket. – Tilbakemeldinger fra de som deltar er positive, og det er viktig at en kan få videreført dette pilotprosjektet på permanent basis, sier Tangen. Han tror at ordninga kan bidra til økt rekruttering på melkebrukene, samtidig som at kompetansen hos de nye bøndene sikres. – Bondeyrket krever kunnskap på mange felt, og traineeordninga gir deltakerne det de trenger for å drive en gård. Hvis vi klarer å få til 4 generasjonsskifter pr år på melkebrukene i Finnmark, betyr det mye, for det er bare drøye 100 melkebruk igjen i fylket, sier Tangen.

Rovdyr var også et av temaene som ble tatt opp. – Rovdyrdebatten har etter hvert blitt kampen om fakta, sier Tangen. - Det er viktig at en får bedre oversikt over rovdyrbestandene, slik at en kan få på plass en riktig forvaltning. Beitebrukere og myndighetene har ulik oppfatning av hvor mange rovdyr som befinner seg i våre beiteområder, og det er beitedyra  som lider for det, mener Tangen. – I tillegg må regelverket som ligger til grunn for jakt sees nærmere på, slik at en kan få bort det som er til hinder for effektivt jaktuttak, sier fylkeslederen. Han nevner her både bruk av scooter for transport til jaktområdet og lys på jerveåte.  

- Sametinget har over flere år vist et stort ansvar for jordbruket i fylket. Senest på plenumsmøtet i juni kom de med en uttalelse til landbruksmeldinga, og jeg synes de har fått med seg mange viktige momenter, sier fylkeslederen. Han mener imidlertid at det er viktig å være litt nyansert når det gjelder det samiske jordbruket. – Vi har i dag kommuner i det samiske virkeområdet som har et svært aktivt og livskraftig jordbruk, samtidig som vi har kommuner hvor jordbruket nesten er borte.  Jeg mener at det er riktig at Sametinget etter hvert begynner å se på en geografisk differensiering for sin jordbrukspolitikk. For eksempel er jordbruket nesten utradert i Avjovarre-området (Karasjok, Kautokeino og Porsanger). Her haster det med å få på plass ordninger som styrker jordbruket, for det er for sent å sette i gang tiltak når den siste fjøsdøra lukkes, avslutter Tangen.

 

Kontaktperson Ola Tangen tlf. 41 55 44 67.